Norske foreldre bekymret: Har alle barn like muligheter til å lære digitale verktøy?
Over halvparten av foreldre i Norge tror ikke at alle barn har de samme mulighetene til å lære å håndtere digitale verktøy. Dette kommer fram i en ny undersøkelse fra Novus, utført på vegne av Atea.
En ny Novus-undersøkelse gjort blant over 1000 foreldre i Norge og Sverige viser at majoriteten (61 prosent) av norske foreldre ikke tror at barn i dag har de samme mulighetene til å lære å håndtere digitale verktøy. Dette tallet er relativt stabilt uansett hvilken region av landet man ser på. Det eneste unntaket er Nord-Norge, der hele 73 prosent svarer det samme. På den andre siden sier nesten halvparten av Osloboere at de tror alle barn i Norge har like muligheter når det kommer til håndtering av digitale verktøy.
Like muligheter uavhengig av bosted
– Alle barn og unge skal ha like muligheter til å kunne lære seg bruk av teknologi som kan fremme deres læring og skolegang. Skolens mandat er blant annet å sørge for at hver eneste elev blir trygge brukere av ny teknologi og digitale verktøy, uavhengig av hvor de bor i landet, eller andre sosioøkonomiske forskjeller sier Elisabeth Palmgren, leder for skolesatsningen i Atea Norge.
Bekymret for barnas skjermtid utenom skoletid
En høyere andel av norske foreldre oppgir at de er mer bekymret for barnas skjermtid utenom skoletid. Nesten fire av ti (38 prosent) sier at de er bekymret for barnas skjermtid utenom skolen, mens i overkant av én av ti (17 prosent) er bekymret for skjermtid i skoletiden. Ser man på hva som bekymrer med barnas skjermtid i skoletiden, svarer 56 prosent at de er redde for at det kan påvirke læringsresultatetne negativt. Utenfor skoletid, er mer enn hver annen forelder mest bekymret for at barnet beveger seg for lite. Mens 53 prosent generelt frykter konsentrasjonvansker eller stress som følge av skjermtid.
”Alle barn og unge skal ha like muligheter til å kunne lære seg bruk av teknologi som kan fremme deres læring og skolegang.”
Skjermtidens innvirkning på læring og helse
– Dette er bekymringer som er reelle og som må tas på alvor. Det er viktigere enn noensinne å forstå skjermtidens rolle i barn og unges liv. Mange foreldre i denne undersøkelsen (halvparten) ser også positivt på skjermens potensial for å bidra til læring og utvikling. Samtidig må vi anerkjenne at vi ikke er gode nok på å hente ut dette potensialet i dag, og må jobbe bevisst for å sikre både gode lesestrategier, bevegelse, konsentrasjon og mindre stress. For å møte disse utfordringene trenger vi bevisste og kompetente politikere, skoleeiere, ledere og lærere som kan sikre transparens i skolen og støtte til foresatte. Det vil hjelpe oss med å utvikle barn som er dyktige i selvregulering og kritisk tenkning, sier Palmgren.
Foreldrene har hovedansvaret
På spørsmålet om hvem som bør ta ansvar for barns skjermtid, svarer nesten alle de spurte i Norge (97 prosent) at foreldre og foresatte er de som bør ta ansvaret. En stor majoritet (72 prosent) oppgir også at skolen og helsetjenesten bør ta ansvar for barnas skjermtid. Mens hver fjerde (26 prosent) mener at noe av ansvaret for dette hviler hos staten/regjeringen.
Et felles ansvar for barnas digitale fremtid
– Denne undersøkelsen viser tydelig hvem foreldrene selv tenker har størst ansvar. Det er klart at foreldrene har en nøkkelrolle, men skolen, myndighetene og teknologibransjen har også et viktig felles ansvar. Ved å fremme ansvarlig og riktig bruk av teknologi, kan vi forbedre både dannelse og utdannelse for barna våre. Dette samarbeidet er avgjørende for å utruste unge mennesker med de ferdighetene de trenger i en digital verden, avslutter Palmgren.
Undersøkelsen er gjennomført av Novus på oppdrag av Atea Sverige. Undersøkelsen er gjennomført via nettintervjuer i Novus tilfeldig rekrutterte Sverigepanel, noe som garanterer representative resultater. Totalt er det gjennomført 507 intervjuer i Sverige og 507 intervjuer i Norge i perioden 22. – 30. mai 2024.
