Slik kan teknologi redde eldreomsorgen – men kommunene nøler
Kommune-Norge står overfor store utfordringer fremover. Antall eldre øker kraftig, flere får demens, det er færre folk som skal løse alle helse- og omsorgsoppgavene, og i tillegg har kommunene mye strammere økonomi. Løsningen? Helse- og omsorgsteknologi. Men har kommunene viljen og evnen til å ta den i bruk?
-
Eldreomsorgen i krise: Norge står overfor en demografisk utvikling der antallet eldre øker raskt, samtidig som bemanningskrisen i helsevesenet forverres. Sykehjemsplasser bygges ikke i takt med behovet, og kommunene sliter med å rekruttere nok helsepersonell.
-
Velferdsteknologi som løsning: Digitale løsninger som digitalt tilsyn, automatisert hjemmeomsorg og oppgavedeling via digitale plattformer kan effektivisere helse- og omsorgstjenestene. Erfaringer fra både Norge og utlandet viser at teknologien fungerer og gir både økonomiske besparelser og bedre omsorgskvalitet.
-
Kommunene nøler: Til tross for dokumenterte gevinster har mange kommuner ikke tatt teknologien i bruk i stor nok skala. Manglende endringsvilje, budsjettering som ikke tar hensyn til langsiktige gevinster, og mangel på digitale strategier er noen av hovedutfordringene.
-
Hva skal til for å lykkes? Kommuner som lykkes med digitalisering har noen fellesnevnere: tydelig ledelsesforankring, en helhetlig digital strategi, samarbeid med andre kommuner og klare mål for teknologiens effekt.
-
Veien videre: Norge må ta i bruk tilgjengelig teknologi for å møte utfordringene i eldreomsorgen. Løsningene finnes, men det krever politisk og administrativ vilje til å gjøre nødvendige investeringer nå, før krisen blir uhåndterlig.
Et demografisk skifte kommunene ikke er klare for
Tall fra Statistisk sentralbyrå viser at andelen eldre øker drastisk. I Innlandet skjedde allerede i 2019 det såkalte «tipping point» hvor det er flere personer over 65 år enn barn og unge under 19. I Oslo forventes dette skiftet å skje i 2046. Men å øke kapasiteten i omsorgssektoren i takt med denne utviklingen ser ut til å være en umulig oppgave.
Sykehjemsplasser bygges ikke i samme tempo som behovet øker, og bemanningskrisen blir stadig mer alvorlig. Ifølge prognoser vil Oslo alene trenge 4000 flere sykehjemsplasser innen 2050. Men hvordan kan dette løses når det allerede er vanskelig å rekruttere nok helsepersonell? Svaret ligger i teknologiens muligheter for smartere arbeidsflyt, mer effektiv ressursbruk og høyere pasientsikkerhet.
”Det er ingen løsning å løpe fortere for sykepleierne. De løper så fort de kan i dag. De må løpe smartere.”
Digitaliseringens rolle i eldreomsorgen
Selv om velferdsteknologi ofte fremstilles som en futuristisk drøm med roboter og avansert AI, handler det i realiteten om praktiske, digitale løsninger som kan forbedre hverdagen for både brukere og helsepersonell.
En av de mest effektive teknologiene er digitalt tilsyn, som lar helsepersonell overvåke beboere via sensorer og kameraer, i stedet for å gjøre fysiske tilsyn på natt. Dette kan frigjøre verdifull tid for ansatte, samtidig som det gir trygghet for beboerne.
I tillegg har hjemmebasert velferdsteknologi vist seg å ha stor effekt. Helsinkis kommune har gjennomført over 30 000 digitale hjemmebesøk i måneden, noe som reduserer behovet for fysiske hjemmebesøk og gir både brukere og helsepersonell en mer fleksibel hverdag. I Norge har Tønsberg kommune vært først ute med å implementere digital hjemmeomsorg i stor skala, men mange kommuner henger fortsatt etter.
Manglende endringsvilje i kommunene
Til tross for vellykkede pilotprosjekter og dokumenterte gevinster, er mange kommuner trege med å ta teknologien i bruk. Ifølge en rapport fra KS og Oslo Economics kunne norske kommuner spart 2,8 milliarder kroner årlig ved å implementere helseteknologi på et mer omfattende nivå. Likevel er det bare en håndfull kommuner som har kommet i gang med digitale tilsyn, oppgavedeling via digitale plattformer og automatisert hjemmeoppfølging.
Hva skyldes denne motstanden?
Noe av forklaringen ligger i måten kommuner lager budsjetter på. Teknologiske investeringer krever ofte midler på kort sikt, mens gevinstene først realiseres på lengre sikt. I tillegg er endringsledelse krevende, og mange kommuner mangler digitale strategier og nøkkelpersoner med teknologikompetanse.
Hvordan få fart på digitaliseringen?
Erfaring viser at kommuner som lykkes, har noen fellestrekk:
- Tydelig ledelsesforankring: Kommuner som ser digitalisering som en strategisk satsning, kommer lengst. Dette krever et politisk og administrativt lederskap som er villige til å prioritere teknologi.
- Helhetlig digital strategi: Det holder ikke å implementere enkeltstående løsninger. Kommuner må se på helheten og investere i plattformer som integrerer ulike teknologiske verktøy.
- Samarbeid mellom kommuner: Små kommuner har ikke alltid ressursene til å ta de nødvendige stegene alene. Større innkjøps- og kompetansesamarbeid kan være en del av løsningen.
- Tydelige mål og oppfølging: Kommunene bør sette klare mål for hvilke gevinster de forventer å hente ut av teknologiinvesteringer og evaluere dem jevnlig.
”Nå vet vi hva som fungerer, så det er enklere å få realisert gevinster.”
Fremtidens eldreomsorg er digital
Norge står overfor en massiv utfordring i eldreomsorgen, men utfordringen kan ikke løses ved å gå i den samme gamle tralten. Det trengs et taktskifte, hvor teknologi ses på som et verktøy for bedre omsorg og smartere ressursbruk, ikke bare som en kostnad.
Kommuner som har tatt steget, viser at det er mulig. Spørsmålet er hvor mange flere som vil følge etter, før krisen i eldreomsorgen gjør det umulig å drive på dagens måte. Teknologien finnes. Løsningene er prøvd og testet. Så hvorfor venter vi?
