Helseteknologi i kommunene: Innovasjon møter byråkrati
Hvordan kan teknologi bidra til bedre helse- og omsorgstjenester i norske kommuner? Det er et stort potensiale, men også store utfordringer knyttet til regelverk, finansiering og implementering.
Direktør velferdsteknologi
Fragmentering skaper hindre
Norge har 357 kommuner, alle med ulike behov og ressurser. En av hovedutfordringene er at hver kommune i stor grad må finne sine egne løsninger. Dette skaper ineffektivitet og forsinker innføringen av ny teknologi.
Vi har fremdeles for mange kommuner som må finne opp hjulet på nytt. Når noen gjør et pilotprosjekt, burde det kunne skaleres opp nasjonalt. I stedet ser vi at verdifulle initiativ ofte blir liggende lokalt. Kommunene etterlyser en mer systematisk tilnærming der gode løsninger kan deles og implementeres på tvers.
Robotikk og sensorer: regelverket henger etter
Flere kommuner har testet digitale tilsyn, velferdsroboter og sensorteknologi for å effektivisere omsorgstjenester. Likevel møter de motstand fra et regelverk som tolkes ulikt fra fylke til fylke.
Et konkret eksempel fra et kommunalt topplederseminar, arrangert av Atea, IKT-Norge og Agenda Kaupang, var en bleiesensor utviklet for å gi eldre bedre komfort og redusere belastningen på helsepersonell. Mens noen fylker godkjenner teknologien, tolker andre det som en for stor inngripen i personvernet.
Selv om vi er ett land, opplever mange at vi har ulike regler avhengig av hvor vi befinner oss. Dette gjør det vanskelig å teste og rulle ut ny teknologi.
AI og digitalisering – en nødvendig revolusjon
Bruken av kunstig intelligens (AI) i helsevesenet var et annet sentralt tema på seminaret. Flere påpekte at AI kan bidra til bedre beslutningsstøtte for helsepersonell, automatisering av administrative oppgaver og mer presis behandling. Likevel er det en utbredt frykt for at teknologien ikke er moden nok – eller at ansatte ikke har kompetansen til å bruke den effektivt.
Mange ser på AI som et verktøy for å avlaste, ikke erstatte helsepersonell. Men hvis vi ikke satser på kompetanseheving, risikerer vi at potensialet ikke blir realisert.
Finansiering: Drift vs. investeringer
En annen stor utfordring som ble diskutert, er hvordan teknologi finansieres i kommunene. Mens kommuner får øremerkede midler til investeringer, mangler de ofte penger til drift og vedlikehold av nye systemer.
- Hvis vi får ti millioner kroner til en digital satsing, men kan ikke bruke dem til å lease teknologi eller dekke driftskostnader. Det gir ingen mening, sa en beslutningstaker fra en større kommune.
Dette fører til at kommuner kvier seg for å ta i bruk nye løsninger, selv om de på sikt kan gi store innsparinger.
Veien videre: Deling, samarbeid og nytenkning
Løsningene ligger i mer samarbeid mellom kommuner, næringsliv og staten. Flere kommuner etterlyser også bedre anbudsprosesser, slik at innovative løsninger lettere kan tas i bruk. Eller som en sa på seminaret: - Vi trenger en nasjonal plattform for deling av erfaringer og løsninger, slik at vi unngår at hver kommune må starte fra bunnen.
Helse- og omsorgsteknologi har potensial til å endre helse-og omsorgssektoren, men for å lykkes må Norge fjerne strukturelle barrierer. Det krever politisk vilje, bedre regelverk og et mer fleksibelt finansieringssystem.
