Helsepersonellets kunstige superkraft

Kunstig intelligens vil utvilsom endre hverdagen til vårt langstrakte lands helsepersonell på mange måter. Fra raskere og mer nøyaktige diagnoser, skreddersydde behandlingsplaner, automatisering av administrative oppgaver til sanntidsovervåkning av pasienter.

Fra buzzord til noe vi må forholde oss til

Per dags dato bruker vi 10,8 prosent av landets brutto nasjonalprodukt på reaktive helsetjenester. Det vil si at vi behandler en og en sykdomshendelse i etterkant av at den har oppstått. Bare 0,3 prosent av budsjettet brukes til forebyggende tiltak. Er det sånn at samfunnsnytte vektes mindre innen helse enn i andre sektorer? Nedskjæring, omstilling og effektivisering er blitt velkjente mantraer i helsevesenet. Kan kunstig intelligens være nøkkelen til å øke andelen forebyggende og bærekraftige helsetjenester?

Kunstig intelligens har gått fra å være et buzzord til noe vi faktisk kan og må forholde oss til. Enkelt forklart handler det om maskinlæring og dataprogrammer som utfører oppgaver som normalt krever menneskelig intelligens. En spennende mulighet er å bruke teknologien for å utnytte helsepersonellets kompetanse mer effektivt.

Et godt, og inspirerende eksempel, er Ålesund sykehus, som i samarbeid med St. Olavs hospital har et prosjekt for å frigjøre tiden til kreftleger ved å automatisere oppgaver som tidligere ble utført manuelt. Ved hjelp av kunstig intelligens kan legene nå utføre tidkrevende oppgaver som å tegne organer og strukturer på CT-bilder på få minutter ved hjelpe bildegjenkjenning. Målet er å forbedre kvaliteten på tjenestene og samtidig spare tid. På den måten får flere pasienter livsviktig behandling.

Daniel Ek, grunnleggeren av Spotify, har også begynt å utfordre helsevesenet. Hans nye prosjekt NEKO Health, tilbyr en omfattende og personlig helsesjekk med utgangspunkt i forebyggende helsehjelp. Via en kroppsskanning som tar 15 minutter, og med bruk av over 70 sensorer som kan registrere 50 millioner datapunkter og 15 gigabyte med helsedata på få minutter, er målet å forutse helseplager og mulige sykdommer tidlig. Målet er å revolusjonere helsevesenet for å gjøre det mer proaktivt og forebyggende. Det kan sammenlignes med å ha bilen på service. Hvorfor vente til kroppen krasjer før det tas affære?

Norge har et av verdens beste helseregistre, inkludert det norske kreftregisteret, som inneholder detaljerte og nøyaktige data. Data som gjør det mulig å revolusjonere helsevesenet ved bruk av kunstig intelligens. Ved å analysere enorme mengder data kan leger stille mer nøyaktige diagnoser og utvikle skreddersydde, personlige behandlingsplaner. Den norske gullstandarden med helsedata er med andre ord en uvurderlig ressurs for validering av KI-modeller.

Vil endre hverdagen til helsepersonell

Kunstig intelligens vil altså endre hverdagen til helsepersonell på en rekke måter. Det vil forenkle diagnostiseringen og prognostiseringen, behandlingsplanleggingen, administrasjonen og dokumentasjonen og overvåkningen for å nevne noe. Et annet eksempel er radiologi og bildeanalyse. For eksempel ved å raskt analysere medisinske bilder som røntgen-, MR- og CT-skanninger. Noe som vil spare tid for radiologer for å kunne fokusere på de mest kritiske tilfellene.

Nå skal det være sagt at kunstig intelligens på ingen måte kan erstatte helsepersonellet helt og holdent. Helsepersonellet er i seg selv en unik superkraft. Deres medfølelse, vurderinger og kreativitet kan aldri erstattes av maskiner. Derimot er det en enorm synergieffekt når det menneskelige kombineres med det kunstige. Sammen kan de forutse risikoen for fremtidig sykdom, forstå komplekse sykdomsbilder og sørge for at kunstig intelligens brukes både rettferdig og etisk. Etiske, personvern- og datasikkerhetsaspekter må alltid tas i betraktning for å sikre at teknologien brukes til det beste for både pasienter og helsepersonell.

Det er på tide å ta i bruk kunstig intelligens for et mer bærekraftig og effektivt helsevesen. La kunstig intelligens bli helsevesenets nye superkraft for en mer presis, proaktiv og menneskefokusert tilnærming. La oss heller spørre oss selv om vi ikke heller kan effektivisere Helse-Norge med kunstig intelligens for å redusere lange, dødelige køer. Diskusjonen er i gang, og undringen begynner. Nå er det tid for handling.