En varslet krise i eldreomsorgen krever handling nå

Dette innlegget ble først publisert i Adresseavisen.

Dessverre ser det ikke ut til at vi her i landet tørr å ta i bruk ny teknologi som kan løse noen av utfordringene vi står overfor, skriver Marianne Andreassen, rådgiver og sykepleier, og Nils William Bakken, salgsleder velferdsteknologi i Atea Norge.

Selv om det er gitt klare føringer for at folk skal bo lenger hjemme, er det gjort svært få teknologi-investeringer for å tilrettelegge for dette. Det sverges fortsatt til en trygghetsalarm som er brukt i årevis. I tillegg er det tatt i bruk noen andre teknologier som digitale medisindispensere og e-lås. Dette er vel og bra teknologi, men dette er på ingen måte nok for å løse de utfordringene vi allerede står i – og som vokser seg større for hvert år. Det er på tide å sette fart og innføre teknologiske løsninger som allerede er gjennomprøvd i andre land, som Sverige og Finland.

Finland er et godt eksempel på et land som ligger langt foran oss når det gjelder bruk av teknologi for hjemmeboende i eldreomsorgen. Finland bruker blant annet helsedata for å analysere og forbedre kvaliteten på omsorgstjenester for eldre som bor hjemme. De benytter seg av ulike teknologiske hjelpemidler, som videokonsultasjoner og sensorer, for å gi tilsyn og oppfølging av eldre hjemmeboende som er med på å gi eldre rett hjelp når de trenger det. Dette har vist seg å være en kostnadseffektiv måte å redusere antall sykehusinnleggelser og øke livskvaliteten for eldre.

Finland har også et stort reformarbeid på trappene, hvor både primærhelse- og spesialhelsetjenester, så vel om sosiale tjenester, skal inngå i en mer helhetlig ansvarsstruktur. Fra starten av 2023 vil ansvaret for tjenester til innbyggerne bli overført fra 309 kommuner til 21 nye regioner. Dette vil lette byrden for kommunene, og forhåpentligvis føre til at utrullingen av nye hjelpemidler strømlinjeformes.

Helsepersonellkommisjonen har anbefalt å etablere et forsknings- og utviklingsprogram for utvikling av ny velferdsteknologi. Det er foreslått en finansiering av dette programmet på 500 millioner per år med en tidsramme på ti år. Dette er en positiv utvikling, men vi har ikke tid til å vente i 10 år for å komme opp med løsningene som kreves for å møte de utfordringene vi står i, allerede i dag. Vi må samtidig med forskning kunne ta i bruk tilgjengelig og gjennomprøvd teknologi som er hyllevare, men som enda ikke rullet ut i stor skala og gitt de potensielle gevinstene denne teknologien kan føre til.

Vi kan ikke vente lenger på at noen andre skal gjøre jobben for oss. Nå er det på tide å handle og ta ansvar for fremtiden til eldreomsorgen i Norge. Det er på tide å ta i bruk teknologiske nyvinninger og investere i digitale helsetjenester for å sikre en trygg og verdig eldreomsorg i årene som kommer. Skal kommunene kunne ta ansvaret for en bærekraftig eldreomsorg vil de trenge sterkere føringer, incentiver og økonomiske rammer for å få implementert den teknologien de virkelig trenger.