Nord universitetet: – Vi tenker som en privat virksomhet

Med endrede rammevilkår og en IT-infrastruktur moden for utskifting, stod Nord universitetet overfor en utfordring: Å gjøre mer for mindre. Sammenlignet med de tre største universitetene i Norge er Nord universitet relativt lite. Men likevel som en større «bedrift» å regne, med i underkant av 1400 ansatte og mellom 13 000 og 14 000 studenter.

– Vi liker å kalle oss Norges lengste universitet – med studiesteder fra Værnes i sør til Stokmarknes i nord. Hovedcampus har vi i Bodø og Levanger, sier Lasse Finsås, direktør for digitalisering og infrastruktur ved Nord universitet.

Finsås forteller om en utvikling innen akademia generelt, som kort fortalt har medført endrede rammebetingelser fra Kunnskapsdepartementet. Noe som igjen har medført at organisasjonen må gjøre mer for mindre. Dette, i kombinasjon med en IT-infrastruktur som var moden for utskifting, innledet en omfattende fornyelsesprosess.

– Vi var gjennom en lang prosess der vi måtte ta noen valg, og var nødt til å tenke som en privat aktør, som har krav om effektiv utnyttelse av ressursene. Vi skulle forenkle vår egen IT-drift, jobbe med å redusere kompleksiteten, frigjøre tid og ressurser for å levere bedre tjenester til fagmiljøene våre, og velge løsninger som baserte seg på den kompetansen vi har. Løsningen skulle være smidig og skalerbar, og trekke veksler både på skyen og lokal infrastruktur.

Det beste fra begge verdener

Nord universitet var allerede etablert i Microsoft Azure og hadde Microsoft-kompetanse internt. I tillegg hadde de et godt forhold til Atea. På maskinvaresiden var Lenovo et relativt ubeskrevet blad for universitetet, som Finsås beskriver som maskinvare-agnostisk.

– Da vi først skulle bytte ut alle de lokale løsningene våre, var tanken «Cloud first». Vi hørte med Microsoft og spurte om referanser, og fikk blant annet et case Lenovo hadde levert for Yara i retur. Det bekreftet det vi var på jakt etter, i og med de hadde gjort alle de samme vurderingene vi hadde gjort.

– Blant maskinvareleverandørene var Lenovo definitivt «lengst fremme i skoa», og den leverandøren som kanskje jobbet tettest med Microsoft, legger han til.

Digitaliseringsdirektøren fremhever at den valgte løsningen muliggjør det beste fra både lokale løsninger og skyverdenen.

– Det gir oss mulighet til å flytte datamengder sømløst fra våre lokale servere til skyen i ett og samme grensesnitt, sier han.

Mer kraft til flere

Finsås legger ikke skjul på at det var interne diskusjoner rundt teknologivalgene, men kombinasjonen Microsoft og Lenovo ble valgt til slutt.

– Det er først nå i disse dager vi er operative og kan levere på målene våre om å sørge for tjenester til våre forsknings- og administrative miljøer raskere enn vi har gjort tidligere, sier Finsås.

Nord universitetet har et sterkt fokus på akvakultur og bioteknologi, med mye forskning på genomikk, livet i sjøen, havstrømmer etc. Finsås forteller at det krever at universitetets IT-løsninger må være responsive.

– Det er tunge og krevende prosesser med mye kverning av data. Mye av dette gjøres lokalt, men trenger vi for eksempel regnekraft vi ikke besitter selv, tar vi det fra skyen. På den måten blir teknologien tilgjengelig for mange flere. Tidligere har forskerne stått i kø for å bruke regnekraften, men målet er at dette lettere kan løses nå.

Les guiden "Riktige valg for den varige skyreisen" her.

Modner organisasjonen med hybrid sky

Finsås understreker at universitetet må bruke teknologien til å utnytte sine komparative fortrinn; sørge for at teknologi er en tilrettelegger for forskningsmiljøene, ikke en begrensning.

– Litt forenklet sagt: Kom til oss og få datakraft, produser forskning og skap inntekter.

– Er det på noe tidspunkt aktuelt å gå «all in» i offentlig sky?

– Hybrid sky er eminent for oss nå. De som jobber med IT hos oss sitter sammen og drifter lokale tjenester og sky om hverandre, og på den måten modner vi organisasjonen. Men det som kan legges i sky, skal i sky.

– Dessuten er det noe som er best egnet for lokal kverning, på grunn av ventetider som kan være gjeldende i offentlig sky på grunn av avstanden. Noen prosesser er også fremdeles litt kostbare i den offentlige skyen. Med litt urutinerte forskere, som sjelden er IT-folk, kan vi risikere at det svis av store beløp.

Finsås konkluderer med at han er sikker på at Nord universitet har gjort et godt og riktig valg. Han mener at løsningen absolutt kan kopieres hos andre universiteter.

– Vi har gjort det rette og jeg vet at flere ønsker seg det vi har gjort. Som en relativt liten aktør kan vi snu oss raskere, og være tidlig ute med nye og innovative løsninger. Resultatet er at time to market blir kortere!