«Consumption Based Model»

1. Hva er det?

«Consumption Based Model» (CBM) betyr helt enkelt at man betaler helhetlig for bruk av en tjeneste, heller enn selv å ta ansvaret for å implementere tjenesten selv, og så betale for det som inngår i å opprette og drifte tjenesten. Det er flere poenger ved dette:

• Betal bare for faktisk konsum 
• Unngå «up-front» investering (gir enklere budsjettering) 
• Benytte seg av ekstern finansiering 

Virksomheter som bruker skytjenester har blitt vant til denne måten å finansiere forbruk på, siden de fleste skytjenester i utgangspunktet betales etter forbruk. CBM kan derfor betraktes som utstyrsleverandørenes respons på skyleverandørenes tilnærming og tilbud til kundene, for å unngå at fordelene over driver kundene fra utstyrsanskaffelse til sky.

Spore verdi

Mange kunder er nå på vei over i en hybrid eller distribuert sky. Uten å gå inn for detaljene i disse modellene betyr det i praksis at noe av lagring og prosessering foregår nære virksomheten selv, i egne datasenter eller der hvor dataene oppstår, mens andre deler ligger i skyen. Vi ser også en økende tendens til at IT utgår en vesentlig del av kostnadsbildet til mange virksomheter, og dette vil trolig øke med bruk av kunstig intelligens (KI). 

Både analysen og etterfølgende aksjoner er enklere å håndtere om begge deler av det hybride bildet er anskaffet og finansiert på sammenlignbart vis.

Må endre seg raskere

En sterk trend nå, både i Norge og utlandet, er at virksomheter ønsker å kunne endre seg raskere for å møte markedets behov. Man omtaler det i noen tilfeller som forretningsmessig smidighet eller endringsevne. I en verden med sterk endring er det åpenbart en fordel å kunne tilpasse IT-kapasiteten uten å måtte bygge om eller anskaffe på nytt. CBM-baserte systemer er ofte levert med overkapasitet, slik at man innenfor gitte grenser kan skalere opp uten andre konsekvenser enn økt betaling.

Ideelt sett ville man også gjerne kunne skalere ned, slik som man kan ved bruk av skytjenester. Dette er i utgangspunktet ikke så vanlig i de CBM-baserte modellene vi har sett hittil, siden de ofte er kunde-spesifikke løsninger.

Bra for bærekraft

Et annet viktig argument er bærekraft. Ved tradisjonelt utstyrskjøp vil typisk utstyr stå uendret i produksjon så lenge systemet det støtter er i bruk. Med løpende nedskalering vil utstyr kunne allokeres til annet bruk eller returneres tidligere enn før, noe som korter inn på sirkulasjonstiden og derfor er bra med tanke på bærekraft.

Helt i oppstarten

Den vanligste kapasiteten å anskaffe under CBM hittil har vært lagring. Det har nå også blitt mer vanlig med «network as a service» (NaaS), og vi ser at tilbyderne øker trykket på regnekraft også. Gartner forutser allikevel for 2024 at selv om veksten er stor, så vil bare 6 % av x86 serveromsetning vil være via CBM. Dette er helt i oppstarten.

CBM sier i utgangspunktet mest om finansiering av tjenestene. De faktiske CBM-produktene der ute, både fra leverandørene og fra Atea, inneholder en sammenstilling av finansiering og andre tjenester, typisk drift og forvaltning. Dette gjør bildet mer sammensatt siden man for eksempel for nettverk kan tenke seg følgende varianter (minst):

• CBM-finansiert med egen-driftet
• CBM-finansiert og driftet av leverandør
• Egenfinansiert, men driftet av leverandør
• Egenfinansiert og egen-driftet

De første to av disse kvalifiserer som CBM, mens nummer tre også kan beskrives som nettverk som en tjeneste. Et annet område som varierer, er i hvilken grad CBM-avtaler inkluderer oppgraderinger «under panseret». De fleste avtalene vi ser i dag spesifiserer en konkret teknologiplattform, og derved ikke oppgradering. Det er allikevel bevegelse mot at leverandør åpner for teknologioppdateringer som en del av avtalene.

Blir billigere med forpliktelser

Vi nevnte over at CBM er utstyrsleverandørers måte å svare opp skyleverandørenes tilbud. Men så er det jo også slik at skyleverandørene ønsker forutsigbarhet og gjerne vil låse kundene inn. Derfor oppnår man ofte store besparelser i skyen ved å reservere ressurser frem i tid, noe som flytter skytjenestene ett steg unna CBM-finansiering. Dette er faktisk en likhet mellom skytjenester og CBM i dag: begge blir billigere ved lengre forpliktelser.

2. Hva betyr det for norske virksomheter?

Leverandører beveger seg mot at alt leveres som en tjeneste. Norske virksomheter bør i hvert fall være forberedt på dette, og etablere en forståelse av hvordan dagens systemer bidrar i det økonomiske regnestykket og hva de koster av innsats fra egne ansatte.  

Man bør også se på hvordan virksomhetens strategi ser på eierskap av teknologi. For de fleste er det en dreining mot å fokusere egne ansatte på kjernevirksomheten, og så varierer det etter bransje og virksomhet i hvilken grad man ønsker å lene seg på andre virksomheter for virksomhetskritiske systemer. Dette bør være avklart i det store bildet når man begynner å se på CBM i de enkelte anskaffelsene. 

De mest kjente CBM-programmene blant våre partnere er kanskje Cisco+, HPE Greenlake, Dell APEX, Lenovo TruScale og IBM Storage as a Service. 

3. Hva kan jeg gjøre?

Det første du som kunde bør gjøre er å ta en samtale med leverandøren din for å kartlegge hva som egner seg best for deres virksomhet, før du går i dialog med de enkelte produsentene. De fleste produsenter er interessert i en løsning som låser kunden til deres teknologi. Dette er temaer som vi gjerne snakker mer om, både Atea og partnerne. Ta gjerne kontakt for diskusjoner.

For de som har tilgang til Gartner-rapporter vil man finne mye interessant i:

• Market Guide for Consumption-Based Models for Data Center Infrastructure
• Competitive Landscape: Consumption-Based Model for On-Premises Infrastructure