Det er ingen skam å snu
Det er ingen skam å snu, sier fjellvettregel nummer 8. Den regelen har Bali og Øystein fulgt, da de begge nylig har begynt i Atea. For andre gang.
Denne teksten ble først publisert i Fremtidsbedriftene.
Øystein Schjølberg og Bali Li begynte i Atea i mars og oktober i år, men er på ingen måte nyansatte. Første gang Øystein begynte var helt tilbake i 2008, mens Bali begynte som graduate i 2019. Etter en tid hos andre arbeidsgivere valgte de begge å vende snuten hjem til Atea.
– Jeg har alltid hatt en tanke om å komme tilbake, og hadde opprettholdt dialogen med gamle kolleger underveis. Plutselig så jeg stillingsannonsen som på mange måter hadde navnet mitt skrevet på seg, og da var det ingen vei tilbake. Eller jo, det var jo nettopp det det var, sier Øystein.
– Etter noen år i Atea hadde jeg lyst til å sjekke hvordan det var på andre arbeidsplasser, forteller Bali, det er jo vanlig når man er fersk i arbeidslivet. Jeg fant meg ikke helt min plass i selskapet jeg gikk til og følte ikke at jeg klarte å utnytte mitt eget potensial. Men jeg er typen som ønsker å stå i det og prøve å løse ting.
Løsningen var dog ikke å bli værende, og da var kontakten med tidligere kolleger i Atea fin å ha.
– Som Øystein har også jeg holdt dialogen med tidligere kolleger, eller venner som de er blitt. De sa hele tiden at jeg var veldig velkommen tilbake, og da ble valget ganske naturlig til slutt.
Fleksibilitet og fine folk
En av årsakene til at Bali og Øystein vendte tilbake er fleksibiliteten de får ved å jobbe i Atea.
– Mitt fagområde er drift av våre fire datasentre, sier Øystein, og den avdelingen er lokalisert i Drammen. Jeg bor imidlertid i Stavanger, men Atea legger til rette for at det skal fungere aldeles utmerket.
Også Bali veksler mellom ulike kontor rett som det er:
– Jeg er konsulent innen fagområdet Analytics og har kontor i Kristiansand, men er for det meste på kontoret i Arendal, om jeg ikke jobber hjemmefra. Dessuten er jeg i Levanger på privaten rett som det er, og da stikker jeg innom trøndelagskontoret. Å kunne veksle helt knirkefritt mellom disse kontorene, og likevel føle meg hjemme og velkommen hvert sted, er ganske fint.
”Å kunne veksle helt knirkefritt mellom disse kontorene, og likevel føle meg hjemme og velkommen hvert sted, er ganske fint”
En annen viktig årsak til at de begge kom tilbake er folka.
– Det som er tydeligst for meg er at alle ønsker å hjelpe hverandre, fortsetter Bali. I mange konsulentselskaper er det slik at du får bonus basert på hvor mange timer du fører. Det kan hindre deg fra å ville hjelpe andre. Fraværet av et slikt bonussystem hos oss gjør at alle hjelper hverandre, noe jeg setter stor pris på. Jeg kan fortelle kundene mine at vi kan løse problemene deres, enten ved at jeg kan det selv eller ved at noen av mine kolleger kan det. For jeg vet at jeg hele tiden har et lag i ryggen, sier Bali.
– Jeg vil også trekke frem at det er en stå-på-vilje som er smittsom. Et eksempel er når det var noen tekniske problemer på et av våre datasentre. Folk satt oppe til langt på natt, og da vi ba noen gå hjem og få seg litt søvn hadde de mer lyst til å bli værende og hjelpe til med å løse situasjonen. Heldigvis har vi ikke sånne situasjoner ofte, men det vitner om et ønske om å hjelpe hverandre, sier Øystein.
Hyggelig gjensyn
At Bali fikk et hyggelig gjensyn med sine kolleger etter å ha vært borte så kort som ett år er ingen overraskelse. Men at Øystein med sine ni år borte fant tidligere kolleger i gangene var noe mer uventet.
– Min tidligere sjef var der fortsatt, nå som sjef for hele region Sørvest. Det var jo ingen ulempe å sette opp ham som referanse, forteller Øystein lattermildt.
– En av mine tidligere kolleger ble sjef mens jeg var borte, og en av tingene han gjorde i sin nye jobb var å ringe for en hyggelig og uformell prat. Da kjente jeg at jeg savnet å jobbe i Atea, forteller Bali.
Øystein og Bali er to gode bevis på at en trist avskjed er en forutsetning for et hyggelig gjensyn.
