Bli kjent med Theodor i Atea

1. Fortell litt om veien din inn i Atea

Mitt første møte med Atea var i desember 2020, og da var jeg omtrent halvveis inn i studiet mitt. Jeg var på det tidspunktet aktiv i studentforeningen for linjen min og vi hadde invitert Atea til å holde et foredrag. Fokuset var Atea som selskap, kulturbygging, teknologi og bærekraft. Det var heller ikke hvem som helst som representerte Atea den dagen, men selveste konserndirektør Steinar Sønsteby og bærekraftsjef Elisabeth Nissen Eide. Jeg husker at jeg ble veldig imponert over energinivået til begge to og de fanget oppmerksomheten min med blant annet hvordan teknologi kan brukes i utdanning. Etter endt foredrag mannet jeg meg opp til å gå frem til scenen for å slå av en prat med Steinar, noe som ledet til at jeg fikk et visittkort og mailet med han i ettertid. Samme dag annonserte Atea et sommerinternship, og man kan vel si at jeg allerede var solgt og bestemte meg for å gjøre det jeg kunne for å kapre plassen.  

Som du kanskje har gjettet allerede, var jeg heldig nok til å kapre plassen som summerintern og fikk velge å jobbe i bærekraftavdelingen sammen med Elisabeth. Jeg og en annen student fikk i oppdrag å kartlegge Ateas interne engasjement rundt bærekraft og hvordan vi kunne bygge bærekraftkraftkultur. Resultatene ble presentert foran ledelsen og vi fikk gode tilbakemeldinger på forslagene våre til forbedring. Gjennom en større undersøkelse kom det frem at de ønsket flere interne tiltak, som ledet til en intern Goitloop-aksjon som ble gjennomført et halvt år senere. I tillegg ble det kartlagt at det var et sterkt ønske om kompetansehevende kurs på bærekraft, som styrket ideen om at det var på tide med Atea Bærekraftskolen. Bærekraftskolen er et obligatorisk kurs med en videoserie og digitale moduler som skal gi alle ansatte den nødvendige kompetansen til å imøtekomme kundene og samfunnet sitt økende behov på bærekraft. Når ansatte har gjennomført kurset blir de sertifisert som bærekraftshelter 🏅 

Etter endt internship holdt jeg jevnlig kontakt med Atea for å se på videre karrieremuligheter, og like før endt bachelor fikk jeg en telefon fra Atea om at de ønsket å ta en prat med meg. En samtale ble til tre, jeg gjennomgikk personlighetstester og assesmenttester, og plutselig hadde jeg landet drømmerollen som nyutdannet.  

2. Hva innebærer jobben din?  

Som rådgiver for bærekraft i Atea Norge, er min hovedoppgave å bistå interne og eksterne interessenter i spørsmål relatert til bærekraft. Mine ansvarsområder er blant annet å drive initiativer som 100 %-klubben, bærekraftambassadør-nettverket og Atea Sustainability Focus videre som prosjektleder. Samtidig som jeg støtter ansatte rundt omkring i Norge i kundedialoger, holder foredrag og driver med kompetanseutvikling. Får å lykkes i dette er det viktig at jeg holder meg oppdatert på det som skjer i verden når det kommer til bærekraft og teknologi, de store problemstillingene og hvordan dette påvirker oss. Jeg har også ansvar for klimarapportering i Norge, og har som mål å automatisere og effektivisere datainnsamlingen mest mulig.   

3. Hvordan er en typisk arbeidsdag?   

Min typiske arbeidsdag starter alltid med en god varm kopp kaffe for å få fortgang i maskineriet. Deretter er det bare å sjekke kalenderen og innboksen for å planlegge dagen. Som rådgiver består den mye av møter og svare opp henvendelser fra andre ansatte og kunder. Det som er så gøy med rollen min er at jeg møter så utrolig mange forskjellige og dyktige mennesker på tvers av Norge og over landegrenser. Jeg får gleden av å jobbe med kundeansvarlige, løsningsselgere, konsulenter, ledere og mange fler, med svært variert tematikk, spørsmål og ideer.  

Etter vi fullførte Bærekraftskolen har vi også sett en sterk økning i idémyldring helt ned på teamnivå og opp til toppledelsen, der gjengangeren er at alle ønsker å gjøre mer på bærekraft – knyttet opp min sin fagdisiplin. Dette har resultert i at mer av min typiske arbeidsdag består nettopp av å samarbeide og sparre med disse, for å drive forretningsutvikling på bærekraft.  

Videre har jeg et ansvar for å sørge for at den informasjonen jeg sitter på blir godt distribuert utad i organisasjonen. Det betyr i praksis at jeg lager materiale som kan brukes i anbud, presentasjoner som kan brukes ut mot kunder, samt holder workshops og internforedrag for kompetanseheving.    

4. Hvilke trender tror du kommer til å prege bransjen i tiden som kommer? 

Det er mange trender som vil påvirke bransjen og hvordan vi lever i årene som kommer. Alle skal digitalisere mer og det er en hyppig utvikling i IT-bransjen med ny teknologi og AI som kommer på løpende bånd. Jeg har forsøkt å bryte det ned og har identifisert 3 trender som vil ha en stor påvirkning.  

Twin-transition er den første trenden, og handler om hvordan vi kan utvikle en mer bærekraftig fremtid, samtidig som vi får tilfredsstilt våre behov for teknologi og digitalisering. Ved bruk av big data, AI og automasjon kan vi optimalisere ressursbruk og produksjon, samtidig som vi reduserer utslipp og kostnader. Se for deg at maten du konsumerer produseres av bønder på en ressurseffektiv måte, fordi de vet nøyaktig hvilke avlinger de skal plante når – de har tilgang til store mengder data, takket være åpne plattformer som samler offentlig miljøinformasjon, værmeldinger eller data fra gårdssensorer.  

Sirkulærøkonomi er en annen stor trend som har vært pratet om i mange år, men som i årene fremover i større grad vil bli kommersialisert. Spesielt i IT-industrien er vi avhengig av at maskinvaren vi selger, blir returnert til verdikjeden etter endt bruk for å sikre at vi har ressursene som kreves for å produsere nytt IT-utstyr. En annen trend som kan bidra til en sirkulærøkonomi er «As a service»-konseptet, der virksomheter leaser over en periode i stedet for å kjøpe og eie det selv. På den måten sikrer man at eksempelvis IT-utstyr blir bærekraftig avhendet i stedet for å havne i en skuff og samler støv.  

Den tredje store trenden som vil påvirke bransjen fremover er de nye reguleringene fra EU. De nye endringene kan deles inn i to hovedkategorier, hva er egentlig bærekraftig og hvordan kan vi sammenlignbart måle det? EU taksonomien er utviklet for å fastslå hvilke økonomiske aktiviteter som kan anses som bærekraftige, og designet for å hjelpe til med å bekjempe klimaendringer og fremme bærekraftig økonomisk vekst. I dag ser vi at fler og fler virksomheter har begynt å måle sine utslipp fra egen drift og varene de produserer. Utfordringen er at de i stor grad benytter forskjellige parametere og målemetodikk i rapporteringen slik at vi ikke med trygghet kan sammenligne om ett produkt er mer bærekraftig enn et annet. Dette er formålet til CSRD eller Corporate Sustainability Reporting Directive, og vil ramme alle større virksomheter i EU allerede i 2024. Dette er omfattende og tidkrevende arbeid som i dag hovedsakelig er manuelt. Derfor er vi avhengig av ny teknologi for automatisering av datainnsamling, analysering og visualisering.    

5. Hva er dine beste tips for å holde seg oppdatert innen IT-bransjen?  

IT-bransjen utvikler som kontinuerlig og da er det viktig å få den ferskeste informasjonen. Personlig lærer jeg mest av å dra på konferanser med tematikk som interesserer meg og prate med foredragsholderne i ettertid for å stille eventuelle spørsmål jeg måtte ha. Her blir gjerne det nyeste og det som kommer, presentert direkte fra kilden. Videre er det en rekke podcaster og bøker som man kan lære mye spennende av. Men til syvende og sist er det beste tipset jeg kan komme på å være nysgjerrig. Finn de trendene som interesserer deg og gjør research deretter. Da er det mye enklere å holde seg oppdatert.     

6. Hva er du mest stolt av å ha oppnådd?   

Jeg er veldig stolt over å ha landet rollen jeg i dag besitter rett etter bachelor. Jeg husker jeg ble fortalt at det ikke var noe vits å søke jobb etter bachelor og at jeg bare burde ta master med en gang, fordi det er for stor konkurranse for de mest spennende jobbene. Nå sitter jeg her ett år senere og har reist på kryss og tvers i Norge og Sverige, mens jeg har fått utviklet meg i en kjempefart med så mange utfordringer jeg tidligere bare kunne ha drømt om. Da må det være lov å være litt stolt.  

7. Hva er din største interesse eller hobby?    

Utover jobb og karrierebygging er jeg politisk interessert og styremedlem i DKSF – Høyres Studenter i Oslo. Her dyrker jeg lidenskapen min for politikk, debatt og selvfølgelig å fremme bærekraftig utvikling av samfunnet. Som styremedlem er jeg ansvarlig for medlemmer og sosiale medier, samtidig som jeg bistår i planlegging av faglige og sosiale begivenheter. Oslo Høyre arrangerer regelmessig Representantskap for å vedta ny politikk og diskutere utviklingen av partiet. Her har jeg en delegatplass og bidrar med å sende inn resolusjoner og nye forslag til politikk på vegne av og sammen med foreningen min.