Pokemon Go-spillerne: er de forberedt?
De fleste av oss vet at vi ikke skal bli med fremmende inn i en bil eller inn i et smug... eller? Jeg har innprentet dette hos mine barn fra de var små: aldri bli med og/eller sitt på med mennesker dere ikke kjenner. Men når fornuftig oppdratte ungdommer kommer ut for en blanding av ny kamerat/lek/felles mål... Hva skjer da?
Jeg snakker selvfølgelig om Pokemon Go, spillet som er lastet ned over 100 millioner ganger etter premieren i sommer.
Joey Salads tester ut dette og gjør en Pokemon GO Abduction (Social Experiment). Et veldig interessant eksempel etter min mening.
Pokémon Go bølgen er over oss, dette er et mobilspill der en skal fange virtuelle monstre (pokémon) med en smarttelefon i den virkelige verden. Spillet er stedbasert, det vil si avhengig av mobilens geografiske plassering, og bruker utvidet virkelighet som blander informasjon fra den fysiske verden med ulike virtuelle effekter.
Kilde: Wikipedia
Kort oppsummert betyr dette at spillerne går rundt med nesa i telefonen og «fanger» virtuelle monster ved å kaste pokeballer på dem. Pokeballene får du enten ved å besøke et såkalt ”Poke stop” eller du kan kjøpe de på nettet (om du ikke orker bruke tid på å gå til forskjellige Poke stops).
Aftenposten skriver:
Pokémon er det soleklart største gjennombruddet for utvidet virkelighet, AR (augmented reality). AR er teknologien der det digitale og det virkelige smelter sammen foran øynene våre.
En positiv ting med Poke stops er at disse ofte ligger ved attraksjoner så vandrerne faktisk får med seg litt kultur på veien.
Andre er ikke like heldige: Pokemon Go saksøkes av mann som er lei besøk av fremmede.
Vi har til og med vårt eget Poke stop på Atea :) Tips: du trenger ikke gå inn i huset for å "fylle opp".
Naivitet? Kjent i bybildet? Men hva med ulykker?
Googler du litt ser du fort at det er drøssevis med ulykker og skader i forbindelse med Pokemon Go, og at det verserer meget sterke meninger om både spillet og bekymringer rundt bruken av det.
Er det spillet som er farlig? Eller er det spillerne som mangler fysikk og erfaring utenfor den virtuelle verden?
Med fare for å trampe i salatåkeren med begge beina, åpner jeg med å si at mine egne barn mener at jeg lett kan gå for å være Shrek om man maler meg grønn :)
Når detter er sagt, med litt selvironi rundt egen fysikk får jeg forhåpentlig litt «slack» når jeg forsiktig ymter frempå at uhellene og skadene som oppstår kanskje tilhører en gruppe unge som tidligere har brukt tiden sin foran PC-skjermen. Med Pokemon Go tar de beina fatt på jakt i et mye mer sårbart miljø enn godstolen der de er universets herskere, utforskere, slåsskjemper eller eventyrere…. Kanskje da også med noen kilo for mye og lite trening i by- og trafikkbildet (brannfakkel, jeg vet...).
Men...
Da jeg var liten klatret vi i trær, fikk skrubbsår, brudd og andre helt naturlige skader i forbindelse med den tids helt naturlige ute aktiviteter.
Skadene Pokémon Go spillerne får er sikkert ikke så mye verre enn de vi fikk da vi løp fra eierne av epletrær etter et epleslang, ringte på og stakk av, eller da vi hang bak biler eller trikker vinterstid. Det er vel bare det at vi var bedre «trent» og langt mer hardføre enn dagens ungdom?
Åh nå følte jeg meg innmari gammel, men jeg har flere arr og gamle brudd som bekrefter at jeg brukte mye tid i og rundt Frognerparken som ung :)
Det jeg derimot bekymrer meg over og vil ta tak i er den naive holdningen blant noen spillere (viser til videoen) der de ikke skjønner at det finnes personer ute i den store verden som både vil og kan skade godtroende mennesker. Jeg skrev en blogg en gang om det å være en digital forelder.
Denne bloggen tar for seg farene på nettet, og det ansvaret vi voksne har for å hjelpe våre håpefulle inn i den virtuelle verden (som vi kanskje selv til og med sliter med å forstå).
Nå må vi kombinere den virtuelle verden mange unge er mye tryggere i enn ute i den store verden med den erfaringen og fornuften våre egnene foreldre lærte oss en gang i tiden..
Fanden på veggen? Ja, helt klart, og klarer jeg provosere deg litt slik at du som leser tenker igjennom bildet og snakker med dine barn, barnebarn, bonusbarn eller andre så er tiden jeg har brukt på å skrive dette vel verdt.
Inntil skrivelysten tar meg igjen...
Full Throttle