Dropp fagspråket, vær så snill
Noe av det verste jeg vet, er når noen skal forklare meg noe, og vedkommende bruker ord og utrykk som jeg overhodet ikke skjønner.
Dette innlegget var først på trykk i Nettavisen.
Har du sett sketsjen til komikerduoen «Wesensteen», hvor en kunde kommer inn i butikken og spør etter doble fustasjeopphengsforkoblinger (tøyseord uten mening)?
Ekspeditøren ønsker ikke å avdekke at han ikke vet hva dette er, og situasjonen utarter seg ganske så komisk.
Spør til jeg forstår
Komikerduoen tar et viktig poeng på kornet her. Noe av det verste jeg vet, er når noen skal forklare meg noe, og vedkommende bruker ord og utrykk som jeg overhodet ikke skjønner, med en mine som tilsier at dette er allmennkunnskap.
Nå er jeg av typen som spør til jeg forstår, men selvtilliten til å spørre har kommet med årene, etter hvert som alderens klokskap og lærdom, etter mange feil, har satt sitt preg på en.
Jeg er derfor sikker på at mange opplever å ta avgjørelser, eller tar til takke med halvgode forklaringer fordi man er forsiktig med å be om forklaringer.
Egen sjargong
De fleste bransjer og arbeidsplasser bruker en egen sjargong. Enten det er håndverkere, leger, eller IT-folk. Noen ganger er det interne «buzzord» og andre ganger er det viktig for å snakke helt presist og effektivt om faget. Bransjeutrykkene gjennomsyrer folks arbeidsliv så mye at mange ikke skjønner at de bruker dem som en del av hverdagsspråket.
Som ansatt i IT-sikkerhetsbransjen er jeg den første til å innrømme at vi definitivt ikke er noen bedre enn andre bransjer.
Vårt stammespråk inneholder flere trebokstavsforkortelser og engelske utrykk enn noen har godt av. Og jeg er ganske sikker på at om noen ber oss forklare hva alle de tre bokstavsforkortelsene står for, vil flere av oss slite.
Skaper avstand
Vi som representerer IT-sikkerhetsbransjen blir ofte sett på som eksperter. Det vi dessverre ikke tenker over er at vi alt for ofte prøver å formidle et viktig budskap, som på grunn av vår interne sjargong, blir oppfattet som «fustasjeopphengsforkoblinger» (les: meningsløst. red. anm.) av tilhører, og at vi derfor bommer kraftig i kommunikasjonsformen.
Ta bladet fra munnen
Synes du at den som prater snakker «gresk», be vedkommende forklare hva dette betyr på godt norsk. Gjerne med bruk av eksempler og bilder. Dette vil føre til at du som mottaker av budskapet vil få et mye bedre beslutningsgrunnlag, dersom vedkommende for eksempel prøver å selge deg noe - og ikke minst lære deg noe nytt på veien.
Dette vil også presse avsender av budskapet til å tenke over sin formidlingsevne, og ikke minst lære seg hva «buzzordene» og sjargongen betyr for de som lytter.
Vi lærer det vi forstår
Hele samfunnet skriker etter folk med IT-kompetanse, og jeg oppfordrer hele bransjen til å kommunisere slik at folk skjønner det.
Det er greit nok at teknologer kommuniserer med teknologer, fagpersonell med likesinnede, og at enkelheten i dialogene går bedre med stammespråket.
Men alle vi som jobber i grensesnittet mellom teknologi og samfunn, bør gå i oss selv.
Vi burde legge all mulig godvilje til for å gjøre budskapet lettere å forstå for alle dem som ikke jobber med dette til vanlig.
Vi har alt å vinne
Husk at vi har alt å vinne på at de som lytter skjønner hva vi prøver å formidle. Enten dette gjelder sikkerhet, tilgjengelighet eller godt gammeldags salg av PC-er og telefoner.
Folk som skjønner tar bedre beslutninger.
Skal jeg ta en avgjørelse, skal det være på best mulig grunnlag.
