Fjellvettreglene 1-3: Hvordan kan norske virksomheter benytte fjellvettreglene i datareisen? 

Fjellvettreglene er en del av den norske kulturarven, og de aller fleste nordmenn har i dag et forhold til fjellvettreglene. De ble innført etter en påske med svært mange ulykker og dødsfall i fjellet i 1950. Ifølge Den Norske Turistforeningen (DNT) handler fjellvettreglene ikke bare om hva du skal og ikke skal gjøre, men også om ha et bevisst forhold til naturen, valgene du tar og handlingene du gjør.

Navigasjon i ulendt terreng  

Jeg ønsker at vi skal bli flinkere til å tenke på fjellvettreglene når vi tar valg for våre virksomheter, i den digitale transformasjonen som vi nå gjennomgår. På samme måte som de er blitt en del av den norske kulturarven, kan de også være en del av organisasjonskulturen for virksomheter på sin digitaliseringsreise. De kan anvendes som et verktøy for å navigere i et landskap i stadig endring, mens vi går stier på et fjell som stadig vokser. Et fjell av data.

I januar 2021 ble de tre største selskapene i verden Apple, Microsoft og Alphabet, målt i markedsverdi. Teknologisektoren dominerer markedskapitaliseringen i dag, og vi skal ikke gå langt tilbake i tid før bildet over verdens største selskaper skiller seg betydelig fra dagens selskaper.

Vi lever i en tid som vil skrives inn i fremtidens historiebøker. I tillegg til å ha opplevd Covid-19, befinner vi oss i den fjerde industrielle revolusjon. Dette innebærer store og revolusjonerende endringer i måten vi driver verdiskaping, sysselsetting og det livet vi som enkeltindivider lever.  

Hvordan skaper vi en symbiose mellom produksjon og informasjons- og kommunikasjonsteknologi? 

Det diskuteres hvorvidt teknologier som stordataanalyse og kunstig intelligens er blant de datadrevne teknologiene som legger til rette for en ny æra av data. Kunstig intelligens er alene estimert til å ha en global markedsverdi på 62,35 billioner amerikanske dollar i 2020, med en vekstrate på over 40% frem mot 2028. Kunstig intelligens er bare én av de teknologiene som nevnes når Menon estimerer at verdien på data som en råvare vil kunne nå 300 milliarder norske kroner innen år 2030. Kunstig intelligens blir i denne sammenheng teknologien som gjør det mulig å skape verdi av råvaren data.  

Fjellvettreglene er like aktuelle på datareisen som på Besseggen 

Ifølge Data Economy rapporten av 2018 ble omtrent bare halvparten av verdiskapingspotensialet fra data realisert i de landene rapporten tok for. Selv om digitalisering i Norge har kommet langt, er det rimelig å anta at potensialet for ytterligere verdiskaping ved bruk av data, kan sammenliknes med funnene fra denne rapport. I perspektivmeldingen 2021 nevnes blant annet automatisering av produksjonsprosesser og økt digital kompetanse som en kilde til vekst.

I Norge har de aller fleste virksomheter tilgang til god digital infrastruktur. Det er derfor ikke et hinder for norske virksomheter å hente ut verdiskapingspotensialet som data representerer. Derimot opplever jeg, som konsulent, ofte at norske virksomheter ikke har kompetansen til å oppdage potensialet dataene representerer for deres virksomhet og drift. Konsekvensen av dette er manglende interesse i å investere i infrastrukturen som trengs internt hos organisasjonen, for å dra nytte av dataene.

Det ligger potensielt enorme verdier i det voksende fjellet av data. For å kunne ta fatt på fjellturen er fjellvettreglene like aktuelle på datareisen, som på Besseggen.   

Foto: Marius Dalseg - DNT

1. Planlegg turen og meld fra hvor du går 

Fjellvettreglene sier at du skal planlegge turen etter gruppens evner og alltid ha flere alternativer. Man må sørge for å ha informasjon om turområdet og forholdene, samt lytte til erfarne fjellfolk. Når virksomheter skal sette ut på sin datareise, må en ta hensyn til virksomhetens digitale modenhet. Det første skrittet på virksomheters datareise må være å kartlegge dagens prosesser, datakilder og systemer. Slik oppnås «informasjon om turområdet og forholdene». Dette er, sammen med organisasjonens overordnede mål, kartet som setter rammene for turen.  

2. Tilpass turen etter evne og forhold 

Denne regelen oppfordrer til å gjøre løpende vurderinger av forholdene, for justering og tilpasning av planene ved behov. Hvis det er én ting vi har lært av den relativt korte historien vi har i industri 4.0, er at teknologiens utvikling går ekstremt raskt. Den teknologien vi i dag lærer under studiene er for lengst utdatert på tidspunktet for uteksaminering. Utviklingshastigheten på dette området krever at virksomheter kontinuerlig tilpasser datareisen etter sine evner og de utenforliggende forhold.

3. Ta hensyn til vær- og skredvarsel 

Det er komplekst å transformeres mot å bli en mer datadrevet organisasjon. Det innebærer endringer i både prosesser og teknologivalg. Kartleggingen av virksomhetens modenhet benyttes som et verktøy for å navigere mot høyest mulig grad av suksess. Slik kan virksomheter på sin reise i datafjellet, bygge en robust og skalerbar tjeneste som fungerer i både solskinn og uværsdager.  

Vi i Atea bistår i modenhetskartleggingen uansett hvor man er på sin datareise.