Hvordan støtte elevenes læringsutbytte gjennom verdiøkende anskaffelser?

Det er fortsatt mye debatt om teknologi i skolen, og mens mye av debatten i media dreier seg om hvor mye teknologi barn skal utsettes for i utdanningen, er det liten tvil om at teknologi vil fortsette å spille en viktig rolle i utdanningen i årene som kommer. Norge har gått foran i digitalisering innen utdanning, og alle elever i videregående skole og over 90% av grunnskoleelevene har sin egen digitale enhet levert av kommunen.

Til tross for store investeringer møter jeg mange norske skoler som strever med å utnytte mulighetene teknologien kan gi bl.a. for persontilpasset- og inkluderende læring. Noen av årsakene trakk min kollega Elisabeth Palmgren frem i en fersk artikkel for utdanningsnytt;

• Det er for store variasjoner i skoleledernes digitale kompetanse.
• Visjon og mål om hva teknologien skal bidra til for elevenes læring er ikke tydelig, og er ikke forankret i hele verdikjeden fra skoleeier til eleven i læringsrommet.
• En del av undervisningen bærer preg av en tradisjonell tilnærming til læring der læreren er i sentrum, ikke eleven.

Du kan lese hele artikkelen her

I GrunnDig-projektets sluttrapport, publisert 14. desember 2022, ble det rapportert at kun 1 av 3 lærere føler at de har god digital kompetanse. “Bruk av digitale verktøy i undervisningen kan bidra til en mer engasjerende og relevant læring for elever. Samtidig kan dette være en utfordring for lærere og skoleledere som fremdeles opplever teknologien som fremmed og ny”.

Med disse utfordringene som mange skoler og kommuner i Norge står overfor, skulle man kanskje tro at kompetanseutvikling og kunnskap ville være en viktig del av enhver anskaffelsesprosess når det gjelder kjøp av teknologi i utdanningssektoren. Dessverre er dette ofte ikke tilfellet.

“Regjeringen vil at offentlige anskaffelser skal være en drivkraft for innovasjon og omstilling i norsk økonomi. Offentlige innkjøpere har stor mulighet til å bidra til nytenking og utvikling i leverandørmarkedet ved å etterspørre nye og bedre løsninger”.

Stortingsmelding 27, Industrien, grønnere smartere og mer nyskapende, 2016

Jeg opplever lite innovasjon i anbudsforespørsler. Fortsatt troner pris øverst på tronen som det viktigste evalueringskriteriet. Jeg har en viss forståelse for dette siden kommunene har krav på seg til å sikre størst mulig verdi for skattebetalernes penger. Pris er også veldig konkret og enkelt å evaluere, men pris alene sikrer ikke at anskaffelsen får den ønskede effekten for elevenes læring.

Jeg er helt sikker på at de fleste skolene har en målsetning om hvilken effekt anskaffelsen skal gi til elevenes læring – og det er dette som leverandørmarkedet må utfordres på å bidra til at faktisk skjer.

Å bidra til at anskaffelsen gir den ønskede effekten bør i et anbud telle aller mest.

Så håper jeg videre at leverandøren utfordres til å fokusere på bærekraft og miljø i alle faser av livssyklusen til en enhet, fra valg av enhet til frakt, resirkulering, gjenbruk og avfallsreduksjon.

Å finne en strategisk partner som kan hjelpe deg med å nå målene du har, er én mulighet til å dele ansvaret for å sikre at teknologiinvesteringer fører til de ønskede resultatene. En strategisk partner kan tilføre prosjektet verdifull kompetanse og erfaring, noe som kan bidra til at prosjektet lykkes. I tillegg kan en strategisk partner gi tilgang til ressurser og nettverk som kan være vanskelig for en organisasjon å få tilgang til på egen hånd.

Når det er utdanning kommunen har som kjernevirksomhet må leverandøren ha fokuset og kompetansen til å kunne støtte kommunen i å ha helhetsblikket. Alt henger sammen; personvern og sikkerhet, infrastruktur, pedagogisk kompetanse, endringsledelse, strategisk rådgiving og ikke minst økt læring for elever. Vi utfordrer flere skoler og Kommuner til å oppfordrer leverandørmarkedet til å bidra mye mer til bedre læring for elevene.