Digitalisering i skolen: Hvordan finner vi balansen?
Debatten om teknologi i skolen er preget av sterke følelser og polariserte standpunkter. Noen ønsker en fullstendig avskjerming fra digitale verktøy, mens andre ser på teknologi som en nødvendig del av fremtidsrettet undervisning. Men hvordan finner vi den rette balansen? Hva kreves for at digitalisering skal bli en ressurs og ikke et problem i skolen?
Dette var temaet i en nylig podkastepisode fra «Teknologi og mennesker», der forsker Christer Hyggen (OsloMet), lektor Linn Mari Nilsen (Kuben VGS) og skoleleder Elisabeth Palmgren (Atea) deltok i en engasjerende samtale.
Debatten om teknologi i skolen preges ofte av polarisering. I stedet for å se på digitalisering enten som en nødvendighet eller en trussel, er det mer nyttig med en balansert tilnærming der digitale verktøy brukes der de gir merverdi.
- Debatten om skjermbruk er unyansert – Mange ser enten på teknologi som en ulempe eller en nødvendighet, men i virkeligheten bør valg av verktøy tilpasses pedagogiske mål.
- Kompetanse er avgjørende – Lærere har fått tilgang til mye teknologi, men mangler ofte opplæring i hvordan den brukes optimalt i undervisningen.
- Elevenes digitale forståelse må styrkes – Uten kunnskap om kunstig intelligens, algoritmer og kildekritikk risikerer elever å havne bakpå i et digitalt samfunn.
- Skolen og sosiale medier må skilles – Teknologi i skolen brukes til læring, mens sosiale medier ofte har en distraherende effekt. Det er viktig å forstå forskjellen.
- Lærere må ha metodefrihet – Beslutninger om skjermbruk må tas av lærere, basert på elevenes behov og læringsmål, ikke av overordnede regler.
- Teknologiselskapene må ta ansvar – Plattformene som påvirker barns digitale liv må reguleres og stilles til ansvar for innhold og påvirkning.
Digitalisering er ikke et mål i seg selv, men et verktøy som kan bidra til bedre læring dersom det brukes på riktig måte. For å lykkes kreves det godt samarbeid mellom skoleeiere, lærere og myndigheter.
Polarisert debatt
- Når vi snakker om skjermbruk, så er det veldig mye som kan engasjere på ulike måter, sier Christer Hyggen. - Det kan handle om alt fra Fantorangen til hissige algoritmer i sosiale medier.
Debatten handler sjelden om hvordan teknologi faktisk brukes i klasserommet. Ifølge Linn Mari Nilsen blir diskusjonen i media ofte enten-eller: - Det er enten skjermfri skole eller en skole der elevene sitter limt til skjermen. Hverdagen er jo ikke slik. Vi lærere vurderer hele tiden hvor digitale verktøy kan gi økt læringsutbytte.
Digitalisering krever kompetanse
En av hovedutfordringene med digitalisering i skolen er kompetansen blant lærere. Elisabeth Palmgren peker på at investeringer i teknologi ofte ikke følges opp med nok opplæring: - Vi har brukt mye skattepenger på å fylle klasserommene med teknologi. Hvis vi ikke også investerer i kompetanseutvikling, så får vi ikke utnyttet potensialet.
Ifølge Nilsen mangler mange elever også grunnleggende digital kompetanse, særlig innen kunstig intelligens (AI) og algoritmestyrte plattformer. - Elevene våre har veldig lite forståelse for hva AI egentlig er, og hvordan algoritmer påvirker dem. Hvis vi ikke underviser i dette, vil det bare øke de sosiale forskjellene.
”Elevene våre har veldig lite forståelse for hva AI egentlig er, og hvordan algoritmer påvirker dem.”
Teknologi som verktøy – ikke mål
Skolen har ansvar for å gi elevene verktøyene de trenger for å mestre fremtidens samfunn og arbeidsmarked. - Vi sender elevene våre ut i et arbeidsmarked som er internasjonalt og digitalt. De må ha med seg de riktige ferdighetene, påpeker Palmgren.
Men det betyr ikke at teknologi alltid er det rette valget. - Vi må spørre oss: Hva er læringsmålet, sier Nilsen. - For noen elever er det avgjørende å bruke digitale verktøy, for eksempel de med dysleksi. Andre ganger er penn og papir bedre.
Skolen vs. sosiale medier
Mange blander skoleteknologi med barns skjermbruk på fritiden. Hyggen understreker at det er viktig å skille mellom pedagogiske digitale verktøy og plattformer som er designet for å holde på brukernes oppmerksomhet.
- Vi må ta barnas digitale liv på alvor, sier han. - Foreldre ser barna sine sitte foran skjermen og blir bekymret. Men vi må spørre: Hva bruker de skjermen til? Hvis en tenåring sitter foran en skjerm og ser trøtt og sliten ut, betyr det ikke nødvendigvis at skjermtid er problemet. Kanskje han har slitt med algebra eller er bekymret for klimaendringer.
”Vi må ta barnas digitale liv på alvor!”
Veien videre
Digitaliseringen av skolen er ikke en «av eller på»-diskusjon. Det handler om bevisste valg basert på forskning, lærerkompetanse og elevenes behov. Skoleeiere og kommuner må sørge for at lærere får den nødvendige opplæringen til å bruke digitale verktøy på en pedagogisk fornuftig måte.
Hyggen mener løsningen ikke er å fjerne skjermene, men å regulere teknologi på en smartere måte: - Vi må balansere barn og unges rett til digital deltakelse med behovet for beskyttelse. Dette innebærer også å ansvarliggjøre teknologiselskapene.
Lærere, skoleeiere og kommuner har et felles ansvar for å finne den rette balansen mellom digitale og analoge verktøy. Teknologi skal ikke være et mål i seg selv, men et middel til bedre læring og inkludering.
