Mobilen som betalingsmiddel?

Svaret er nei – det er det ikke.  Dersom din bedrifter eller organisasjoner dekker mobilregningen for de ansatte, skaper dette hodebry og urettferdighet. Hvordan unngår du å betale for at ansatte fyller opp kontantkortet på barnas mobiltelefon, kjøper mobile apper på Google Play, eller støtter ulike veldedige formål?

Fra 2014 kom det nye skatteregler som skulle hjelpe virksomheter å løse denne utfordringen. Enklere har det blitt, men for mange virksomheter har det også blitt dyrere og bidratt til mer frustrasjon.

Her er de vanligste utfordringene:

1. Økte kostnader
   Med et årlig fribeløp på 1.000 kroner for kjøp av private varer og tjenester med mobilen, er det til dels «fritt frem» for å bruke mobilen som betalingsmiddel. Det øker forbruket av innholds- og betalingstjenester hos den ansatte, og dermed også virksomhetenes totale mobilkostnader. Med økt mobilforbruk øker også arbeidsgiveravgiften. I større virksomheter gir det store utslag dersom mange utnytter fribeløpet på 1.000 kroner.
2. Fortsatt stor rapporteringsjobb
   Alt den ansatte kjøper av varer og tjenester med mobilen opp til 1.000 kroner er fritatt for fordelsbeskatning. Ved årets slutt må virksomheten gjennomføre en avregning av alt forbruk, og innrapportere alle beløp over fribeløpet, i tillegg til sjablong. Dette er fortsatt en stor jobb dersom din virksomheter ikke benytter en automatisert løsning.
3. Utdatert mobilpolicy
   Mange som i dag får dekket mobilforbruk av arbeidsgiver, inngikk denne avtalen lenge før dagens bruksmuligheter dukket opp. Avtaler som ”fri mobilbruk” skaper hodebry for mange virksomheter, spesielt fordi mobilen nå kan benyttes som betalingsmiddel for privat bruk og nedlastning av store datamengder til f.eks. streaming av filmer og musikk. Mange unge arbeidstagere baserer sin internettbruk i hovedsak på jobbabonnementet. De kjøper ikke fast bredbånd hjemme, ei heller TV – kun monitor. På samme måte kjøper mange av dem heller ikke bil, men baserer seg på en bilpool der de kan leie bil når de trenger det. Det illustrerer hvordan samfunnet er i endring, og hvor viktig det er at intensjonene bak avtaler som ”fri mobilbruk” tilpasses dagens forbruksmønstre og trender.
4. Urettferdig for de ansatte
   Mange ansatte har etter hvert fått et kynisk forhold til å bruke fribeløpet av bedriftens midler til privat forbruk, som å fylle opp kontantkortet til barna. I prinsippet får disse 1.000 kroner mer i lønn enn de som bruker mobilen mer ”samvittighetsfullt” og ikke foretar private kjøp. Virksomheten sitter igjen med ”Svarteper” med høyere utgifter og ansatte som klager over urettferdighet.
5. Virksomhetene gir ufrivillig til veldedige formål
   Veldedige organisasjoner benytter mobilmarkedsføring for å raskt hente inn støtte til ulike formål som ved jordskjelv-, flyktnings- eller sultkatastrofer. Dette gir gode resultater og er enkelt både for organisasjonen og giverne. Men er det egentlig hjertevarmt å gi av bedriftens penger til disse formålene? Aldri før har virksomheter gitt mer til veldedige formål, uten at de selv har initiert det.

Mobilverdenen utvikler seg raskt, dermed er det vanskelig for mange virksomheter å følge med. Heldigvis finnes det tekniske løsninger som Fakturakontroll (for Telenor kunder) og Mytos-løsningen (For NetCom og andre operatører) som kan forenkle hverdagen for din virksomhet. Det finnes også velprøvde og gode ordninger for mobilpolicy som du lett kan ta i bruk for å få kontroll over kostnadene, og dermed bidra til å skape rettferdighet for alle ansatte i din virksomhet. Det gjelder bare å ta dem i bruk.

Fordeler med Fakturakontroll fra Telenor og Mobil kostnadskontroll fra Mytos:

• Ansatte kan benytte samme mobil privat og i jobb med god samvittighet
• Forutsigbart og likt for alle
• Virksomheten får full kontroll over de totale mobilkostnadene
• Automatisk kostnadsfordeling til rett kostnadssted
• Private produkter og tjenester trekkes automatisk fra lønn
• Enkel rapportering til skattemyndighetene
• Sparer virksomheten for tid og penger