Hammertime for samhandlingsløsninger
– De fleste som kjøper en hammer og sag på byggevarehuset, vet veldig godt hva de skal bruke dette til og hvilke behov de skal dekke, selv uten bruksanvisning.
Utsagnet ble uttalt med en litt oppgitt stemme fra en person på Atea Community i 2016. Han fortalte videre at verdifull tid i starten av møtene ofte gikk med til teknisk trøbbel. Sammenligningen er veldig relevant, og poenget hans var at bruken av digitale samhandlingsløsninger ofte virker både komplisert og lite brukervennlig.
”Enhver IT-investering som ikke tas i bruk, en dårlig investering.”
Digitale samhandlingsløsninger skal la mennesker samhandle på tvers av avstander, som om de satt sammen i et fysisk møterom. Med IT-produsentene i et teknologikappløp, og utviklingen av avansert teknologi står i høygir, gjør lav brukervennlighet at mange bedrifter sliter med å få tilbake reell verdi fra investeringer gjort for samhandlingsløsningene.
Noen ganger kan det virke som om mest mulig funksjonalitet har vært viktigere å oppnå enn brukervennlighet. Ofte fører dette til dårlig utnyttelse. Enhver IT-investering som ikke tas i bruk, en dårlig investering.
En enkelt tankeeksperiment:
En bedrift med 250 ansatte gjennomfører omtrent fire samhandlingsmøter per uke. Man bruker i gjennomsnitt åtte minutter på å sette opp møtet på grunn av tungvinte løsninger. Det gir følgende regnestykke: 8 minutter x (250 x 4) = 8000 minutter tapt per uke. For denne bedriften vil det si at over tre årsverk (6666 timer årlig) går tapt fordi man har løsninger som er lite brukervennlige. Slik blir problemer dyre.
Hva om vi kan lage løsninger som er så selvforklarende og intuitive i bruk at vi ikke trenger bruksanvisningen?
I informasjonstiden vi er i, blir det stadig mer krevende å vurdere hvilken informasjon som er relevant for meg, og hva som er uviktig. Den tradisjonelle framgangsmåten har vært å lese gjennom all informasjonen og gjøre seg opp en mening.
Tidkrevende? Til de grader!
”Over tre årsverk (6666 timer årlig) går tapt fordi man har løsninger som er lite brukervennlige.”
Mange av oss har fått kjenner til chatboten Siri på Apples iPhone. Still henne et spørsmål, og Siri saumfarer internett og har svaret på noen nanosekunder. Tenk hvor enkelt det hadde vært hvis systemet ditt forstod hva du var i ferd med å gjøre, og stilte deg spørsmålet: Du skal delta i et videomøte om 5 minutter, vil du at jeg skal sette opp møtet for deg?
På samme måte vil kognitive systemer forandre måten vi bruker de digitale verktøyene. Informasjonsmengden vi mottar og må ta stilling til, er kraftig økende, og det er i ferd med å bli et stort problem for oss å avgjøre hva som er viktig og hva som støy.
Kognitive systemer kan samle store mengder ustrukturert informasjon, og presentere det for oss på en måte som lar oss utnytte informasjonen mer effektivt. Den kognitive løsningen analyserer informasjonen. Den vil erfare, lære og forbedre seg automatisk, etterhvert som systemene brukes. Når systemene blir kjent med oss, vil de forstå hva vi ønsker oppnå.
Slik kan denne «digitale kollegaen» hjelpe oss sortere informasjon, og hjelpe oss å prioritere riktig. Ved å slippe lese all informasjon vi mottar fra ulike informasjonskanaler, kan spare mye tid, som igjen er utgifter.
La robotene gjøre jobben
Vi i Atea jobber hardt med å bygge løsninger som forenkler bruk, hvor kognitive systemer er integrert i verktøyene. Resultatet er at løsningene blir intuitive og forstår hva har tenkt å gjøre, og til og med utfører noen av oppgavene for oss.
Ved å ta i bruk slike systemer vil man etterhvert se på samhandlingsløsninger på samme måte som hammer og sag, nemlig enkle verktøy som ikke trenger bruksanvisning.