Et reisebrev fra IT-Norge
AI, bærekraft, IT-sikkerhet og hvordan bli mer datadrevet er noe av det som opptar virksomhetsledere på en av Norges største IT-konferanser - Atea Community. Vår teknologidirektør, Petter Moe, deler sine erfaringer fra møtet med norske virksomheter i dette innlegget.
CTO
På høsten arrangerer vi Atea Community, en dag med faglige foredrag, brede og smale, partnerutstillinger, og en møteplass for kunder, leverandører og bransjekolleger.
Dette finner sted i seks byer rundt i landet, og vi har over 3000 besøkende. I år utvidet vi aktivitetene med et «CxO rundebord», hvor vi i hver by inviterte 8-12 virksomhetsledere eller IT-ledere til en samtale med Atea, her ved Ole Petter Saxrud, adm. direktør i Atea Norge, lokal sjef og meg.
Vi tenkte at noe av lærdommen vi fanget opp underveis burde deles bredere – selv om vi ivaretar anonymitet i samtalene.
Digital suverenitet
Temaet var «digital suverenitet». Vi definerer dette vi ganske vidt. Det koker ned til evnen til å operere og å gjennomføre det du har planer om. Dette deler vi i tre: sikkerhet (kompromittering tar bort evnen til å gjøre noe som helst), rettigheter (GDPR, men også rettigheter til data), og teknisk gjennomførbarhet.
Atea innleder om hvert deltema, men erfaringsdeling er det viktigste resultatet av dagen.
Så hva lærte vi?
Alle er opptatt av IT. Også folk i posisjoner litt på siden av IT, som økonomi, juridisk, fag-teknisk og toppledere. Alle tenker på IT-temaer som sikkerhet og personvern. Mange er opptatt av å bli mer datadrevne, og alle tenker mye på hva AI vil gjøre med egen virksomhet, men også på hvordan AI vil påvirke markedskampen fremover.
Deltagerne setter pris på å kunne snakke om disse temaene med oss og andre som står i situasjoner som ligner på deres egen. Så kan man lære mye på tvers, de som kommer fra store offentlige virksomheter kan inspireres av oppstartsfirmaer, og vice versa.
Intenst opptatt av bærekraft
Bærekraft er et tema Atea systematisk har jobbet mye med i over 15 år, og som vi er intenst opptatt av. Vi har vært klar over at våre kunder deler dette fokuset, men har allikevel i flere tilfeller blitt positivt overrasket og imponert. I en del tilfeller er bærekraften en fundamental del av forretningsideen, og hos mange en solid differensiator i markedet. Dette fokuset forplanter seg til partnere, leverandører og kunder. I noen tilfeller oppstår en positiv spiral, som er starten til en klynge-effekt.
Hvordan bli mer datadrevne?
Å gjøre virksomhetene mer datadrevne er et gjennomgående tema, som motiveres både av bærekraftsaspektene og for å forbedre bunnlinjen i virksomheten. Analyseselskapet Gartner rapporterer at 93 % av virksomheter globalt sier at de ønsker å bli mer datadrevne, samtidig som 75 % av innsamlete data aldri brukes til noe som helst.
De vi snakker med er ikke overrasket av noen av disse tallene. Men det er stor interesse for analyse av stordata, som raskt går over i en diskusjon om datakvalitet. Målet er oftest prediksjon, men mange føler at de har mye igjen å ta tak i på det området.
Hva tenker IT-Norge om sky?
Det finnes mange agendaer i denne diskusjonen. Vi opplever at mange av debattantene i det offentlige rom har mer bastante meninger enn det som kommer frem rundt våre bord. Hos oss er mange helt klare på at mye helt åpenbart skal ut i skyen, en del er der allerede, noen er helt skybaserte, og noen har vært så lenge i sky at det er der de har sin legacy også. Men det er også data som skal ligge hjemme, av hensyn til tilgjengelighet eller kost. Veldig mange er på vei mot en eller annen hybrid hverdag.
Det er store forskjeller mellom sektorer her. Graden av digital modenhet varierer mellom bransjer, graden av sensitivitet med tanke på personvern varierer dramatisk mellom for eksempel skole på den ene siden, og industrielle produksjonsbedrifter på den andre. Vi kjenner fra internasjonale analyser at bank og finans, for eksempel, ofte ligger svært langt fremme, mens helse har en helt annen konkurransesituasjon og bemanning i Norge, slik at både digitalisering og bruk av sky blir helt forskjellige.
Er IT-Norge bekymret for sikkerhet?
Det korte svaret er ja, man er oppmerksom og bekymret. Allikevel har vi solid statistikk som viser at tiltakene på dette området ikke står i forhold til hvor IT-ledelsen tenker at man burde være. Dette er nok en av de områdene hvor vi ser en grad av distanse mellom ledelsen og IT-ansvarlige. I samtalene diskuterer man da tiltak for å sørge for at toppledelse ser omfang og mulige konsekvenser ved kompromittering.
En observasjon flere gjør seg er at virksomheter som fokuserer på systematisk «governance» og kvalitetsstyring ofte har lettere for å bruke de samme verktøyene på sikkerhet, og derfor er bedre forberedt.
Enkelthendelser endrer fokus
Mange kan peke på enkelthendelser som endret fokus. Om det er Østre Toten eller Hydro, mange toppledere har endret tilnærming etter at noen det er lett å identifisere seg med har måttet håndtere konsekvensene av hacking. For virksomheter som kjøper andre, eller virksomheter som ønsker å bli kjøpt, er sikkerhet en hygienefaktor. Er ikke den under kontroll stopper diskusjonene fort opp.
Til sist – kunstig intelligens?
ALLE snakker mye om kunstig intelligens. Veldig mye. Gartner har jo sin «hype cycle», hvor de tegner ut hvordan nye teknologitrender går gjennom en fase med intens interesse først, før de når toppen av forventning. Deretter skal man ned i skuffelsens dal, før produktiv bruk av teknologien blir allment mulig. For AI er vi nok nære toppen av forventning, men det er et så stort tema at det er vanskelig å spå om man skal over i skuffelse som neste steg.
De vi snakker med gjør mer med AI enn noen skulle kunne tro. Men veldig ofte er det ikke fancy, generativ AI som dominerer. Det er mer optimalisering, automatisering, læring og analyse, som bidrar til en kanskje langsom, men allikevel viktig strøm av effektivisering og kvalitetsforbedring. Dette er det mye av der ute. På tross av vel publisert mangel på kompetanse, er det mange som setter inn støtet på nettopp dette feltet.
Tre steg
Etter hvert som generativ AI blir lettere å koble inn i miksen, ser det ut til at en del av de som allerede bruker AI til andre formål, er godt posisjonert for å bygge nye prosesser og i noen tilfeller produkter på toppen. Da vil endringene komme mot oss enda raskere.
Til sist, når noen spør hva man burde gjøre for å være forberedt på AI-revolusjonen, tror jeg det er tre steg man bør ta:
- Gjør noe med det nå. Det skjer så raskt, at du trenger å bygge erfaring og kunnskap.
- Vurder datakvaliteten. AI blir bedre om den bygger på kvalitetsdata, rydd nå.
- Tenk gjennom hva som er kjernekompetansen i din virksomhet, og hva du vil hente fra partnere. Det er ikke gitt at alle virksomheter skal ha ekspertise på store språkmodeller eller lignende, selv i et scenario hvor de skal bruke dem.
For oss har det vært fantastisk interessant å være med på så mange gode faglige diskusjoner, og å hjelpe til å bygge nettverk. Oppdatering kommer – om et år!