Matsjokket: Er det virkelig bare oss forbrukere det er noe gærent med?

Sommeren 2018 var så varm at Norge måtte importere korn fra Polen for å redde julebaksten. Historien mediene ikke skrev om, var at melkrisen kunne vært unngått, hadde vi ikke kastet 170 000 brød daglig. Hver enkelt av oss kaster vi i snitt over 42 kilo mat årlig. I regnestykket ligger også svimlende 35 mill kilo kjøtt og 52 mill bananer. Men det holder ikke at forbrukere begynner å spise tørt brød: Industrien må ta ansvar – og få en mer bærekraftig verdikjede på kjøpet.

Denne høsten rettet NRK søkelyset mot matsvinn i serien Matsjokket. Her får vi et innblikk i baksiden av å leve i et overflodsamfunn. Skamfølelsen brenner når vi ser fjell av ferdigprodusert mat sendt rett til destruksjon. Selvsagt bør vi både være bevisste at vi ikke kjøper mer enn vi trenger, og spise opp maten vår. Samtidig er jeg ikke enig i at forbrukerne skal måtte ta hele skylden – matprodusenter må også ta ansvar. 

Spis opp maten din

Nordmenn bruker mindre penger på mat enn de fleste andre europeere. Til tross for at utgiftsandelen er redusert de siste tiårene, kjøper vi allikevel mer mat nå enn tidligere, målt i volum, i følge SSB. Tid har høyere verdi enn før, som igjen fører til at mange tar handleturen uten å sjekke hva man trenger først.

Men den virkelige utfordringen er at bransjen er blitt så effektiv til å produsere, distribuere og selge varer at det lønner seg å ha for mye på lager. Det er billigere å kaste enn å gå tom. 

Fulle hyller gir både god og dårlig butikk

Forbruksmønsteret gjør at bransjen ser på tomme hyller som det største problemet – nybakt trekker kunder. Men, klimaregnskap, skjev matfordeling og at matsvinn er bortkastet arbeid, tilsier at dette ikke kan fortsette. Enhver økonomisjef ville dratt seg i håret ved tanken på at det ble produsert i overflod bare for å kastes. Løsningen er tilgjengelig allerede i dag – hvorfor ikke tenke litt smartere?

Dagligvarebransjen vet hvor mange brød som selges daglig. Det varierer selvsagt med ukedager, høytider, ferier, sportsmesterskap og trender, men kombineres dette med salgshistorikk i et smart datasystem, kan maskinen gi anslag over hvor mye varer det er faktisk behov for. 

Bærekraftig og god samfunnsøkonomi

Ved å kombinere interne og eksterne data vi allerede har, kan vi spare miljø, transport og ressurser ved å tilby akkurat passe mengde varer i hylla eller i disken. Teknologien er der, kunnskapen har vi og vi har dataene som gjør at både bonde, bakeri og kjøpmenn kan tilpasse hvert sitt datasett til markedet de leverer til. I en tid hvor bærekraftsfeberen herjer alle sektorer, er det direkte uansvarlig å ikke benytte seg at stordata for å løse denne utfordringen som berører oss alle.

I mellomtiden må vi planlegge innkjøpene våre bedre og sjekke brødskuffen en ekstra gang. Januar er måneden for gode begynnelser og friske starter – vel bekomme!