Blokkjede-teknologi gir norsk sjømat et konkurransefortrinn
Det er en gave å få lov til å revolusjonere en sektor som er vårt lands stolthet og glede.
Sjømat er vår tredje største eksportindustri her i Norge. Noen av verdens fineste kvalitetslaks er oppdrettet i det vakre, rene vannet i norskehavet i områder som Kvarøy. I en tid der forbrukere leter etter mer åpenhet og gjennomsiktighet om hvor maten deres kommer fra, og hvor fiskens opprinnelse kan være uklar eller til og med falsk, så vi en mulighet til å gi denne et konkurransefortrinn. Sammen med Norsk Sjømatforening og IBM bruker vi blokkjeder for å gi gjennomsiktig og pålitelig informasjon om livshistorien til norsk fisk.
Prosjektet har stor framgang
Til tross for den globale korona-nedstengingen, har prosjektet hatt stor framgang siden vi kunngjorde det tilbake i juni 2020. Ti oppdrettsanlegg har meldt seg. To av dem - Nova Sea og Kvarøy Fiskeoppdrett - er allerede «live», og de andre er godt i gang forberedelsene til å bli med. Biomar, en global produsent av marint fôr, er en viktig partner. Det en laks spiser, har innvirkning på kvaliteten og kvaliteten på vannet rundt det. Andre forsyningskjedeaktører er også ombord, for eksempel produsenter av fiskekasser, logistikkselskaper, prosessanlegg og båtoperatører. I dag er vi på det punktet der blokkjeder kan vise all informasjon om laksens levetid i fiskebåsen - fra data om kvaliteten på fiskeegget til oksygennivåer og vanntemperatur, samt størrelse og antall av fisken.
Bærekraftig fisk
Byen Helsingborg i Sverige er et svært godt eksempel på hvordan prosjektet fungerer i virkeligheten. Myndighetene i byen er ansvarlig for anskaffelse av mat til restaurantene på offentlige institusjoner som skoler og sykehjem. Derfor kjøper kommunen blant annet torsk fisket i Nord-Norge. Fram til nå betydde dette en 12000 kilometer returreise til Kina for prosessering av fisken, noe som innebar at torskens reise hadde betydelige CO2-utslipp, og manglet tilsyn med arbeidsforhold og prosesser i de kinesiske fabrikkene. Med å bli med i samarbeidet og prosjektet, får byen nå fisk levert direkte fra Norge til Sverige, noe som reduserer karbonutslippene sterkt, og gir oversikt over data fra hele verdikjeden. De kan nå være sikre på at spisesteder i hele samfunnet deres spiser bærekraftig fisk fra en pålitelig kilde.
Internasjonal oppmerksomhet
Prosjektet fanger også oppmerksomhet internasjonalt. Kvarøy Fiskeoppdretts bruk av blokkjede-teknologi ble omtalt i en «BBC Storyworks»-produksjon for en serie arrangert av «Consumer Goods Forum» med tittelen «Better Lives Through Better Business». I de fantastiske norske og arktiske omgivelsene på øya Kvarøy forklarer Alf-Gøran Knutsen, eier av Kvarøy Fiskeoppdrett, hvordan bruk av blokkjeder hjelper til å bekjempe svindel. Han ser at å ha mer åpenhet og sporbarhet øker verdien av laksen og prisen som kundene er villige til å betale for den. Kortfilmen er et fascinerende øyeblikksbilde av hvordan teknologi kan forvandle en bransje til beste for alle interessenter - inkludert miljøet.
Et felles prosjekt
Det er viktig å erkjenne de grunnleggende endringene dette prosjektet innebærer, spesielt for oppdrettere. For det første er det en ny forretningsmodell i spill. Dette er ikke et prosjekt som er ledet av en enkelt aktør, men en felles og kollektiv tilnærming mellom de forskjellige aktørene. Vi er alle en del av et økosystem som involverer delt risiko. Fiskeoppdrettere trenger ikke investere i noe maskinvare. De trenger heller ikke betale et fast gebyr. Kostnaden for prosjektene er basert på mengden fisk som spores gjennom systemet. Denne tilnærmingen gjør det mye lettere for partnere å komme ombord. For det andre, mens en oppdretter som Kvarøy Fiskeoppdrett fullt ut har omfavnet teknologi, er det å bruke blokkjede-teknologi et stort digitalt skifte for andre. Mange av den eldre generasjonen bruker ikke datamaskiner - de har all informasjonen i hodet. Noen bekymrer seg for sikkerheten og personvernet til dataene deres - så det er en prioritet å bygge deres tillit ved å tydelig forklare hvordan prosjektet fungerer. Det er et stort sprang for dem når de begir seg ut i en ny, digitalisert verden.
100 prosent sporbar fisk
Nå går vi videre. Med Kvarøy tar vi fatt på neste nivå for å gi gjennomsiktighet av den viktige transportfasen: transportplaner, transittider, temperaturer og mer. Dette vil gi grossistkjøpere 100 prosent sporbar fisk. For å gjøre dette stadiet mer effektivt utforsker Atea “intelligente” transportbokser som vil sette data direkte på blokkjeden. Omfattende, pålitelig transportinformasjon vil også gjøre fortollingsprosesser kortere og mer effektive, noe som betyr at kundene får fisken raskere og ferskere.
Spennende framtidsutsikter
Fremtidsutsiktene for prosjektet er spennende. Vi har begynt å jobbe med en modul som kan gi hele fisken et karbonavtrykk, noe vi tror det vil være reell etterspørsel etter. Systemet har også potensial for å anvende kunstig intelligens. Vi ser at det blir brukt til å analysere oppførsel og praksis for oppdrett. Kombinert med oppdretternes egen kunnskap, vil kunstig intelligens bidra til å identifisere hvilke metoder som resulterer i optimal produksjon.
I en sektor som noen ganger beskyldes for miljøskadelig praksis, vil det være nyttig å registrere pålitelige data. Dataene fra oppdrettanleggene kan brukes til å måle antall fisk som rømmer - og potensielt forstyrrer balansen i biologisk mangfold ved å parre seg med vill fisk. Etter hvert som utviklingen av oppdrettsanlegg på land øker, kan verifiserte data brukes til å svare på spørsmål om hva de betyr for miljøet og for kvaliteten på fisken.
I framtiden håper vi at folk på restauranter vil kunne ha historien om norsk fisk på menyen, via via en QR-kode. Vårt endelige mål er at garantien om bærekraftig produksjon av høy kvalitet vil lede dem til å ta det riktige valget. En premium fisk fortjener ikke mindre.
