Kompetansegap gir kunstig intelligens-vakuum
I norske virksomheter er det mange som sier de sliter med å se nytteverdien av kunstig intelligens, samtidig som de hevder å mangle kunnskap. Nå er det næringslivets tur til å følge etter.
Dette innlegget ble først publisert i Digi.
Jeg husker godt første gangen jeg så The Terminator i 1984. Der det superavanserte og kunstig intelligente militærsystemet Skynet ble klar over sin egen eksistens, og så mennesket som sin største trussel da «vi» prøvde å deaktivere det. Siden den gang har det rent mye vann i elva, og kunstig intelligens har så absolutt blitt en del av vår hverdag – om enn heldigvis ikke i Skynet-skala.
Få virksomheter bruker kunstig intelligens
Norge er helt i teten i global sammenheng når det gjelder forbrukerteknologi. Men når det kommer til utvikling, implementering og bruk av kunstig intelligens, suser vi ikke like raskt av gårde. Det er kun 30 prosent som svarer at virksomheten de jobber i har prosjekter eller løsninger innen kunstig intelligens i dag, mens 15 prosent har planer for det. Dette viser en fersk undersøkelse gjort av Kantar på oppdrag av Atea om bruken av kunstig intelligens i norsk næringsliv.
På spørsmål om hva som er bedriftenes største bekymring knyttet til kunstig intelligens, svarer over 30 prosent ukjent nytteverdi. I undersøkelsen kommer det også frem at over 40 prosent mener kompetanse er den største hindringen for å ta bruk og få gevinst av kunstig intelligens.
Med andre ord kan mye tyde på at vi har et kunstig intelligens-vakuum i det norske næringslivet. Når få har kompetanse, er det også få igjen til å forklare nytteverdien, og derfor vil utviklingen gå svært tregt.
Sakker akterut
Ser vi til USA, er tendensen krystallklar, ifølge en ny rapport fra PWC. Amerikanske virksomheter satser knallhardt på kunstig intelligens, og under Covid-19 har over 50 prosent av de spurte virksomhetene sagt at de har økt deres satsning. De peker på større vekst, bedre beslutningsgrunnlag og forbedrede kundeopplevelser som hovedgrunnen til dette.
I Norge er vi pionerer innen petroleumsvirksomhet, prosessenergi, oppdrett og grønn skipsfart. Innenfor skipsfart har Jotun, i samarbeid med Kongsberggruppen, utviklet en løsning med kunstig intelligens som rengjør skrog på skip og gir beskjed når de bør males. Løsningen bidrar til at skipene seiler raskere, har lavere utslipp og sparer kostnader på drivstoff. De potensielle kuttene for utslipp er 40 millioner tonn CO2. Til sammenligning var Norges totale utslipp av klimagasser på 50 millioner tonn CO2 i 2019.
Vi har altså et stort potensial for å ta i bruk teknologien, men fortsatt preges vi av et vakuum der for få utnytter mulighetene som teknologien gir.
Mer avhengig av kunstig intelligens i framtiden
Mange er redde for at kunstig intelligente datamaskiner skal gjøre oss mennesker overflødige og i verste fall «snu seg mot oss» – slik Skynet gjorde i The Terminator. Det er ikke jeg.
Norske bedrifter vil, enten vi liker det eller ikke, være helt avhengig av kunstig intelligens for å drive utviklingen fremover. Det handler om å få utslippene ned og løse andre store utfordringer innen blant annet helse, velferd, byplanlegging og miljø. Satser vi ikke nok på dette i nøkkelsektorene, kan norsk næringsliv sakke akterut, bli mindre lukrativt og viktig kompetanse går tapt til utlandet – ikke på grunn av kunstig intelligens, men på grunn av vår egen naivitet.
Var det noen som sa de ikke så nytteverdien?
