Atea Graduates: Arbeidet bak Tøyen Bee & Bee

Tøyen Bee & Bee er et insekthotell helt utenom det vanlige. Insekthotellet er utstyrt med sensorer og kameraer slik at villbienes hemmelige liv kan live-streames til publikum, og data kan samles inn til forskerne. Målet er å lære mer om villbier sin adferd og hvordan man kan tilrettelegge for at de trives bedre i urbane områder.

Prosjektet er et samarbeid mellom Naturhistorisk museum (NHM), IBM og Atea. Vi har tatt en prat med Analytics-konsulentene Hedda Mjelde og Frida Magnussen for å bli litt bedre kjent med dem og deres rolle i prosjektet.

Hva er deres rolle i Atea?  

Vi har vært en del av Graduate-programmet til Atea og tilhører Analytics-avdelingen i Oslo. Der jobber vi som konsulenter i prosjekter som dreier seg om data engineering, data science og/eller data analyse. Typiske prosjekter kan være å hjelpe kunder med å gå fra "on-premise”-løsninger til skyplattform, eller utvikler “business intelligence”-verktøy som Power BI. Det er også mye dataplattformutvikling og ETL/ELT prosjekter, som er veldig spennende.

Vi har begge vært i Atea siden august 2022. Året har til nå gitt mulighet til å være med i flere spennende prosjekter, blant annet Tøyen Bee & Bee. Vår rolle varierer fra prosjekt til prosjekt, og mye av jobben handler om å sette seg inn kundens prosjektbegrunnelse og teknologi som er relevant for løsningen. Det byr på mye variasjon og bred læring, noe som er utrolig moro å være med på!

Hvordan ble dere involvert i Tøyen Bee & Bee?  

Analytics-avdelingen i Atea ble bedt om å bidra med utviklerkompetanse i forbindelse med at noen måtte lage en løsning for å behandle og klargjøre dataen som kommer fra hotellet. Siden vi er Graduates og dette er en veldig fin læringsmulighet, fikk vi mulighet til å ta denne jobben. Vi fikk også samarbeidet med noen interns fra IBM som var veldig moro.  

Insekthotellet Tøyen Bee & Bee er plassert i Botanisk hage i Oslo. 

Hva har dere gjort i prosjektet? 

Kort fortalt har vi utviklet en løsning for å ta imot, lagre, transformere og fremvise data som kommer fra sensorer i insekthotellet. Dette krevde at vi klarte å koble sensorer til en enhet som kan lese av dataen og sende den gjennom en rekke aktiviteter som snakker sammen, slik at vi kan behandle dataen slik vi vil. Dataen er nemlig ikke særlig forståelig når den kommer fra sensor i sitt rå format. 

Sensorene fanger opp informasjon om temperatur, lysstyrke og luftfuktighet på forskjellige steder i insekthotellet. Med denne informasjon kan vi bedre forstå hva slags klima villbiene oppsøker og trives i.  

Kan dere fortelle litt mer om sensorene og teknologien bak? 

Sensorene er koblet til en liten datamaskin som heter Raspberry Pi, gjennom ledninger – og sitter inni hotellet. Vi tok oss av hele datastrømmen til dataen fra sensorene. Sensorene ble installert ved å sette en Raspberry Pi Model 4 Model B (en ettkortsdatamaskin) inni hotellet som alle sensorer er koblet til.

Siden Raspberry Pi datamaskinen (den grønne dingsen på bildet) ikke har skjerm, må man koble den til en skjerm og et tastatur. Gjennom internett kan man styre og interagere med maskinen fra sin egen PC, og slik har vi laget kode som forteller oss om sensorene er koblet til riktig slik at maskinen kan ta imot sensordataen. Data leses fra sensorene og sendes til Node-RED, som er et grafisk programmeringsverktøy hvor man lager funksjoner til å definere dataflytprossesser, slik at man får koblet hardware enheter sammen med API’er og skyplattformer.

Herfra kan vi definere vår egen dataflyt gjennom noder, hvor output noden ble en kafka-node som snakker med IBM sin Event Streams tjeneste. Det er slik vi fikk dataen inn til IBM sin sky. Herfra brukte vi IBM tjenestene Data Engine, Cloud Object Storage, Watson Studio Notebooks og Cognos Dashboard Embedded til å fullføre dataprosesseringen og til slutt lage et dashboard som brukes på nettsiden til biehotellet. Det var veldig spennende å utvikle hele løsningen på egenhånd og få jobbe med sensorikk på den måten, samt å lære om IBM sin skyplattform. 

💡 Les mer om teknologien i insekthotellet

Hvordan har det gått med prosjektet? 

Det gikk veldig bra! Det var en veldig fastsatt tidsfrist for å lansere insekthotellet med tilhørende sensorikk og nettside 22. mai 2023, ettersom dette er årstiden biene prøver å finne biereir. Selv om det ble tidspress mot slutten, som det alltid blir i prosjekter, gikk lansering som den skulle og alt ble klart i tide. 

Sensorene fanger opp informasjon om temperatur, lysstyrke og luftfuktighet på forskjellige steder i insekthotellet.

Nå er det lagt opp til at villbiene skal legge reir inni celler som har pleksiglass på den ene siden, slik at kameraer kan fange opp aktiviteten i cellene. Her er det foreløpig ingen villbier som har bosatt seg enda, men dette er en naturlig prosess som gjerne kan ta litt tid. Vi tror og håper det kommer seg med tiden.

Flere Atea-land har blitt inspirert og har nå lyst til å lage egne hoteller, og det er jo et godt tegn på at prosjektet har gått bra! Videre har partnerskapet med IBM utviklet seg, og vi har bygget både kompetanse og nettverk. Prosjektet har helt klart bidratt med mange positive ting!  

Hva har vært det mest utfordrende for dere? 

Hovedutfordringen var nok at veldig mange av elementene i prosjektet var såpass ukjent territorie for oss som var med. For eksempel visste ingen i prosjektet noe særlig om hva som skal til for å lage et hotell til villbier, eller hva slags sensorikk som vil tåle å ha den eksponeringen i naturen, samtidig som det blir høy nok kvalitet på dataen til vårt formål.

Det å jobbe mot en leveranse som ingen hadde noe erfaring med var en lærerik utfordring. Vi som utviklet dataløsningen, hadde også en utfordring i at teknologien som skulle brukes både på hardware- og software fronten var helt ukjent for oss fra før. Det fører som regel til at man prøver og feiler mye før man treffer noe som fungerer slik en vil. Til gjengjeld er det ofte mye læring i å jobbe på den måten.  

Hva har dere lært? Og har dere lært noe om bier? 🐝 

Vi har lært om det å være i prosjekt og å jobbe med ukjente ting på mange måter. Alt fra teknisk utvikling, til kunnskap om bier og prosjektarbeid. 

For det første hadde vi aldri sett for oss at vi skulle bruke så mye tid på å lære om sensorikk og hardware som Rasberry Pi da vi satt på skolebenken i fjor. Vi har lært mye om å utvikle en dataflyt helt fra sensor i naturen, til ferdig prosessert data i et dashboard. Det har gitt oss bred teknisk læring. Det å delta i hele prosessen fra hardware til en dataflyt har skapt økt forståelse innenfor databehandling – det er kjempeviktig i vår jobb og en sjelden mulighet, så dette har helt klart vært viktig.

Vi har også lært mye interessant om bier og deres bidrag i naturen, takket være insektforsker Hallvard Elven i Naturhistorisk museum. Det er overraskende spennende og veldig viktig! Villbier pollinerer veldig mye, det vil si at de bidrar stort til plante- og blomstervekst. Vi vet jo at planter er viktig for luften og generelt klima, derfor er dette et viktig tema, særlig for urbane områder. Og ikke minst har det å samarbeide på tvers av kompetanseområder, erfaringsnivå og bedrift være lærerikt!

Det er viktig å kunne formidle tekniske løsninger til beslutningstakere i prosjekter og publikum på en forståelig måte, og dette er også noe som krever trening. Man lærer mye av å jobbe med mennesker i andre stillinger siden de ofte har nye måter å se ting på. Oppsummert er det flere aspekter av prosjektet som har vært veldig lærerikt for alle i prosjektet.  

Hvordan har det vært å være en del av prosjektet? 

Det har vært veldig spennende og moro. Vi har fått muligheten til å jobbe med spennende ny teknologi, og det har vært spesielt gøy å jobbe med det som kalles streaming data. Det er ikke så ofte man må mulighet til. Å få «hands-on» erfaring med dette har vært gøy og lærerikt.