Teknologien som bidrar til bedre forskning

– Vi har jo jobbet med insekthoteller tidligere, men da har vi bare kunnet observere insektene fra utsiden, i det de flyr inn og ut av hotellet. Nå kan vi, ved hjelp av avanserte kameraer og sensorer, se hva som faktisk foregår på innsiden. Og vi har fått oss noen overraskelser, forteller forsker Hallvard Elven ved Naturhistorisk museum.

Han ble høsten 2021 kontaktet av Atea som hadde lyst til å bidra til bedre forskning på insekter. Etter hvert ble også IBM med i prosjektet som teknologipartner. En gavepakke som har gitt stor verdi for Elvens forskningsprosjekt.

– Vi forsøker jo å finne ut hvordan vi kan redde utrydningstruede insekter og legge til rette for et bredt mangfold og mange pollinatorer. Det er veldig mye vi ikke vet, og teknologien fra IBM og Atea tilfører ny kunnskap og en mulighet til å sette sammen data på nye måter, sier Elven.

Oppdaget en ny bie-art i Norge

Hotellet ble åpnet i mai 2023, men det første året skjedde det som forventet lite. Først sent på høsten sjekket noen få gjester inn. Men våren etter tok det av, og hotellet ble fylt med liv.

– Det var over all forventning! Nå er nesten alle rommene fylt og vi kan følge med på en rekke ulike arter som vi tidligere hadde lite kunnskap om, sier han.

Han forteller om den første vepsen som flyttet inn høsten 2023. Hun fikk navnet Luselise og viste seg å være overraskende flittig.

– Det overrasket oss at hun jobbet kveldsskift. Vi visste at hun var ute på dagtid for å sanke bladlus, men det var nytt for oss at arbeidsdagen fortsatte inne i hullet etter mørkets frembrudd. Hun sorterte og renset lusene, og sikret at det ikke var noen parasitter i matforrådet. Vi visste ikke at hun var så opptatt av renhold, sier Elven.

Fortsatt er det mange av artene som har flyttet inn i hotellet som forskeren ikke har identifisert ennå. Av de kjente artene finner vi hagemurerbie, en nyankommen art i Norge som foreløpig bare er kjent fra botanisk hage på Tøyen, hornmurerbie og gravevepsen frynsebladlusgraver. Elven har en plan om å prøve å fange noen av barna til årets gjester når de klekker og flyr ut til våren i håp om å få identifisert flere av gjestene.

– Alt jeg kan lære er av interesse. Det er fortsatt veldig mye vi ikke vet om insekter og hva som påvirker deres hverdag, sier han.

Her kan du lese mer om Tøyen Bee & Bee og følge insektene i sanntid.

Kunnskapsformidling er målet

Han påpeker at et insekthotell på Tøyen ikke kan redde verden, men det kan bidra til ny kunnskap som kan hjelpe oss å forstå disse dyrene. Men først og fremst anser han og Atea prosjektet som et viktig ledd i kunnskapsformidlingen om insekter.

– Kunnskap er med på å endre holdninger. Vi ser en tydelig endring blant folk flest. Tidligere ville man bare bli kvitt insekter. Nå ønsker folk i større grad å ta vare på dem. Tidligere solgte hagesentrene insekt-kverk. Det gjør de fortsatt, men nå selger de også insekthoteller. Folk har begynt å skjønne hvor viktige insektene er, og ønsker å oppleve dem på nært hold og lære mer om dem, sier han.

Insektene har en rekke viktige roller i økosystemet, ikke minst som pollinatorer av både nyttevekster og ville planter.

– Med de klima- og miljøforandringene vi ser i verden i dag er insektene truet. Vi ser at mange av dem trekker nordover som klimaflyktninger. Insekter som tidligere hadde nordgrensen sin i Mellom-Europa, finner vi nå i Norge. Vi ser det tydeligst på sommerfuglene, fordi vi har ekstra mye data om dem, sier han.

Et fantastisk datagrunnlag

Prosjektet skaper store mengder data. Denne kan det bli utfordrende å lagre over tid.  

– Det er spesielt mye videomateriale og vi kan ikke ta vare på alt, men IBM jobber med å utvikle algoritmer som plukker ut den viktigste informasjonen. Så blir jobben å sammenfatte all informasjonen slik at vi kan utnytte datamaterialet. Jeg ser for meg at dette blir mat for studenter både innen biologi og IT etter hvert, sier han.

Les om hvordan IBM og Atea har jobbet med teknologien i dette prosjektet.

Elven er spesielt interessert i å finne ut hvordan insektenes aktiviteter henger sammen med temperatur og lys. Når på året gjør de hva? Hvordan endres aktivitetene av klimaforandringene? Hvor vil artene kunne leve i fremtiden?

– Hele floraen og faunaen er i ferd med å flytte på seg. Det at vi kan observere hva som skjer inne i hullene gjør at vi får ny kunnskap som kanskje kan være viktige brikker i puslespillet om artenes miljøkrav. Tidligere kunne vi klekke ut hotellgjestene og legge dem under lupen, eller vi kunne studere adferden deres utenfor hotellet. Nå kan vi med live-kameraer også følge med på livene deres inni hotellet. Det gir et fantastisk datagrunnlag som vi kan jobbe videre med, sier han.