Offentlige virksomheter må stille strengere miljøkrav

Hva kan norske kommuner og andre offentlige instanser gjøre for å utnytte innkjøpsmakten sin?

Med 30 prosent vekting av miljøhensyn i offentlige anskaffelser, er offentlige virksomheter i ferd med å sette en standard som vil ha ringvirkninger langt inn i privat sektor. Dette, i kombinasjon med regjeringens digitaliseringsstrategi, vil kunne bidra til å sette fart på den grønne og digitale omstillingen i Norge.

30-prosentregelen, som trådte i kraft 1. januar 2024, ble innført i kjølvannet av en undersøkelse fra Riksrevisjonen fra 2022, som viste at det offentlige i for liten grad bruker innkjøpsmakten sin til å minimere miljøbelastningen og fremme klimavennlige løsninger. Regjeringen skjerpet kravet til offentlige virksomheter, og dermed også indirekte til private bedrifter som leverer til det offentlige.

– Dette er et grep som kan gi positive ringvirkninger for hele næringslivet, men vi mener likevel at offentlig sektor kan gjøre mer. Vi ønsker oss enda tydeligere krav, blant annet at de tiltakene vi gjør eller foreslår er vesentlige, slik at miljøhensynene vi måles på faktisk har effekt, sier Jon-Ivar Paulsen, som er bærekraftsambassadør i Atea.

Han tipser om at du som innkjøper kan stille krav til leverandøren om å redusere utslipp og ha en positiv miljøpåvirkning. Du bør etterspørre sertifiseringer og offentlige miljørapporter, og stille tydelige krav til etisk produksjon og oppfølging av verdikjeden.

Les vår guide om klimatiltak og sosialt ansvar

Lær av miljøkrav i offentlige anskaffelser

I Norge finnes det rundt 80 000 virksomheter som potensielt kan levere på offentlige anbud. Den store miljøeffekten inntreffer først når disse også ser seg nødt til å få fart på sitt klimaarbeid.

– Det er dessverre mange norske virksomheter som er kommet altfor kort i dette arbeidet. Vi oppfordrer alle til å lære av offentlig sektor, og gjerne legge seg i forkant av kravene og levere bedre miljøresultater enn hva det offentlige krever, sier Paulsen.   

Hvilke tiltak som har størst miljøeffekt varierer selvsagt fra bransje til bransje, men det er likevel noen fellestrekk som går igjen.

– Et tiltak som nytter er å bruke ressursene best mulig og lengst mulig. Når du ikke lenger kan bruke dem, må du sørge for gjenbruk andre steder, der det er mulig, og resirkulering når utstyret eller produktet har nådd sin maksimale levetid, sier han.

– For å få til dette må du ha god kontroll på hva du har og i hvilken forfatning utstyret er. Behovsbaserte innkjøp i stedet for innkjøp som følger forhåndsdefinerte rammer, er et godt sted å starte. Slik unngår du unødvendige innkjøp, og sparer både miljøet og penger.  

Et digitalt, grønt løft for næringslivet

Ifølge tall fra Statistisk sentralbyrå i 2023 kjøper det offentlige varer og tjenester for rundt 740 milliarder kroner i året. Dette gir gode muligheter for en reell endring, men det krever også at det offentlige strekker seg lenger enn 30-prosentregelen.

Frem mot 2030 har regjeringen sagt at den skal bidra til et reelt digitalt og grønt løft for næringslivet.

– I regjeringens digitaliseringsstrategi ligger det mye bra. De forplikter seg blant annet til å delta i utviklingen av felleseuropeiske løsninger og øke bruken av digitale løsninger i grønne og innovative anskaffelser. Samt sørge for et grønt industriløft og at det offentlig-private samarbeidet styrkes gjennom deling og tilgjengeliggjøring av data knyttet til klima og miljø, forteller Paulsen.

Les mer om regjeringens digitaliseringsstrategi her.

Han påpeker at mye av dette er det vanskelig å få tak på for den enkelte virksomhet, og at det derfor er viktig at alle organisasjoner starter med seg selv. Offentlige virksomheter må se på hvor de kan stille enda strengere krav enn det som er forventet av dem, og private bedrifter må se på det som et konkurransefortrinn å alltid ligge i forkant av offentlige krav og reguleringer.

– Fremover nå vil det være mulig å skille leverandører som jobber strukturert og metodisk med å ta ansvar for sitt miljøavtrykk, fra de som kun gjør det som kreves av dem. Ønsker du et konkurransefortrinn inn i fremtiden, må du sørge for å være på det første laget, sier han.