Klimakutt er ikke så vanskelig
Hvorfor setter ikke flere norske selskaper seg vitenskapsbaserte klimamål?
Kronikk av Chris Samways, adm.dir. Mills AS, Petter-Børre Furberg, adm.dir. Telenor Norge, Colin Campbell, bærekraftsdirektør Posten, og Ole-Petter Saxrud, CEO Atea Norge.
De siste ukene har filmen «Don´t look up», ligget på topp i seertall hos Netflix. Satiren handler om hvor dårlig samfunnet håndterer nyheten om at en komet vil treffe jorda et halvt år frem i tid, men det er lett å se at den egentlig handler om hvordan vi reagerer på klimavitenskapen.
Leonardo DiCaprio, som spiller professoren i filmen, skrev nylig på Twitter at «om vi kanskje ikke kan stoppe en komet, så kan vi stoppe klimakrisen».
Mills, Posten, Telenor og Atea er selskaper fra ulike bransjer og vi står sammen om å ville stoppe klimakrisen.
I Norge er menneskelig påvirkning på klimaet et anerkjent faktum, og bedrifter, politikere og forbrukere sier at de ønsker offensive klimatiltak. Likevel skjer det altfor lite.
Som i filmen kan det være mange forklaringer på at man ikke gjør det som trengs. Det er gjerne andre ting som virker viktigere og mer presserende i øyeblikket. Og for noen virksomheter vil det å bli klimanøytral kunne bety høye kostnader og større endringer.
En myte at klimakutt må være vanskelig og dyrt
Men her ønsker vi å være tydelige: Det er en myte at klimakutt må være vanskelig og dyrt. Mange kutt kan faktisk være ganske enkle og utgjøre stor forskjell i klimaregnskapet.
Det viktigste er uansett at klimakuttene er nødvendige. Vitenskapen har vist oss at vi må redusere klimagassutslippene så raskt som mulig, i et så stort omfang som mulig, og at det er enorme fordeler med å stoppe den globale oppvarmingen ved 1,5 grader i stedet for 2 grader. På klimatoppmøtet i Glasgow i fjor støttet også alle verdens land opp om at 1,5 grader skal være hovedmålet for det internasjonale klimaarbeidet.
Et initiativ sammen
Vi vil ta vår del av ansvaret. Derfor har vi satt oss vitenskapsbaserte klimamål og blitt med på Science-based targets initiative (SBTi).
Dette initiativet, eller organisasjonen, ble etablert i 2015, samme år som Paris-avtalen ble til. Det er Carbon Disclosure Project (CDP), UN Global Compact, World Resources Institute (WRI) og WWF som står bak.
SBTi hjelper bedrifter med å sette mål for å redusere klimagassutslipp i tråd med Paris-avtalen og den nyeste klimavitenskapen. SBTi går grundig gjennom planer og dokumentasjon før målene kan godkjennes, og man får hjelp underveis. Alle selskaper som er med, må rapportere offentlig på sitt arbeid med å nå målene.
Fordelen med å være en del av SBTi er at man står stødigere i eget klimaarbeid, fordi man underlegges tydelige, felles krav til klimaregnskap og klimamål. Systemet er pålitelig og transparent, og bidrar til at næringslivet rapporterer på faktiske kutt etter samme metode. Dette gjør at vi kan bruke mer tid og krefter på å kutte utslipp og mindre tid på å tilpasse oss ulike og fragmenterte rapporteringskrav som kan virke mot sin hensikt. SBTi er gullstandarden internasjonalt.
2250 selskaper har forpliktet seg til å sette seg vitenskapsbaserte mål
Så langt har over 2250 selskaper forpliktet seg til å sette seg vitenskapsbaserte mål. Fra Norge er vi foreløpig bare 26 selskaper. Med tanke på at det finnes over 3500 norske bedrifter med over 100 ansatte, og nesten 10 000 bedrifter med over 50 ansatte, så håper vi at veldig, veldig mange flere blir med.
Ingen kan klare 1,5 gradersmålet alene
Vi er helt avhengig av hverandre. Derfor vil vi understreke at klimaarbeidet ikke er så vanskelig som mange kanskje tror. Det er mulig, i løpet av relativt kort tid, å få oversikt over egne utslipp og sette seg ambisiøse og konkrete reduksjonsmål. Det kan være krevende å få data på alle utslipp fra leverandørkjeden, særlig om man har veldig mange leverandører, slik vi har, men det lar seg fint gjøre, det også.
Stille krav
Nå stiller vi klimakrav til leverandørene, samtidig som vi hjelper dem så godt vi kan. Vi må få til dette sammen.
Vi er godt i gang med tiltak som å bytte ut fossil energi med fornybar energi på fabrikker og tjenestebiler, sørge for utslippsfri transport i alle ledd, mer resirkulert emballasje, og mer energieffektive operasjoner – for å nevne noe - og det går lettere enn vi trodde da vi startet.
Vi vet også at vi vil få hjelp av en stadig mer ambisiøs klimapolitikk, både i Norge og Europa. EU jobber iherdig med sin «Fit for 55»-pakke, som skal sette Europa i stand til å kutte klimagassutslippene med 55 prosent til 2030. Det er ingen tvil om at den grønne omstillingen kommer uansett, og da kan vi ikke holde fast ved gårsdagens løsninger. Markedene forsvinner for produkter som bidrar til forurensning.
Å være solide og konkurransedyktige selskaper i fremtiden
Så når vi setter oss vitenskapsbaserte mål, er det ikke noe vi gjør bare fordi vi ønsker å være ansvarlige aktører. Dette handler i høy grad om at vi rigger oss for å være solide og konkurransedyktige selskaper også i tiårene som kommer.
Det er ingen grunn til å vente. Vi håper at vi snart kan være et stort lag av små og store norske bedrifter som setter seg vitenskapsbaserte klimamål. Vi når tross alt lengre sammen.
