Kartlegg klimaarbeidet med en vesentlighetsanalyse

 – Du må slutte å gjøre litt av alt, og fokusere på det som er vesentlig, sier Nelly Flatland i Atea. Hun oppfordrer alle til å bruke det nye bærekraftsdirektivet fra EU som en mulighet til å bli bedre på å velge de tiltakene som har effekt i det store bildet.

– Mye av det vi holder på med nå er som musepiss i havet. En vesentlighetsanalyse kan hjelpe deg med å finne de tiltakene som gir et nødvendig løft til klima- og ansvarlighetsarbeidet ditt, sier Nelly Flatland, som er konserndirektør for bærekraft i Atea.

Det nye direktivet, kalt CSRD, treffer om lag 2100 norske virksomheter, hvorav rundt 50 allerede i 2025. Over tid vil stadig flere virksomheter bli omfattet av kravene til miljørapportering.

– Vesentlighetsanalysen står sentralt i EUs nye bærekraftsdirektiv. Overordnet handler det om å kartlegge hvordan din virksomhet påvirker omgivelsene, både mennesker og planeten, og hvordan omgivelsene påvirker virksomheten din, forklarer Flatland.

Les vår guide om klimatiltak og sosialt ansvar

En vesentlighetsanalyse gir verdifull innsikt

Med en vesentlighetsanalyse får du oversikt over hvilke områder av klima- og ansvarlighetsarbeidet ditt som virkelig utgjør en forskjell. Målet er å sikre at du prioriterer de tiltakene som har størst positiv effekt – samt at du reduserer, forebygger og håndterer de faktiske og mulige negative påvirkningene virksomheten din har.

– Du bør bruke det nye direktivet til å gjøre det mange burde ha gjort for lenge siden. Få oversikt over hvor den negative påvirkningen er størst, og sette inn tiltak som faktisk virker. Klima og sosialt ansvar er ikke lenger valgfag, så nå er det på tide å ta nødvendige grep om virksomheten din skal overleve i en ny, sirkulær økonomi, sier hun.

Hun legger til at god rapportering krever grundig arbeid, og at dette gir verdifull innsikt for arbeidet fremover.  Når flere virksomheter rapporterer på samme måte, blir det enklere å få et riktig bilde av nåsituasjonen i ulike bransjer.

– Dette gjør at du kan stille klare og effektive krav både til egen virksomhet og til samarbeidspartnere, sier hun.

EUs hovedmål med rapporteringsdirektivet er på sikt å skape økt åpenhet og gjøre miljørapportering like sammenlignbart som finansiell rapportering. Dette for å gjøre det mulig for interessenter å få bedre innsikt og å flytte investeringer til mer ansvarlige aktører.  Direktivet setter tydelige krav til hva og hvordan virksomheter skal rapportere.

– Det er for eksempel viktig å skille mellom direkte og indirekte påvirkning, for å forstå hvordan din virksomhet påvirker hele verdikjeden. Du kan ha direkte påvirkning gjennom egen drift. For eksempel kan en fabrikk ha direkte påvirkning på lokal luftkvalitet eller vannforbruk. Indirekte påvirkning viser til de effektene som oppstår i hele verdikjeden. Dette inkluderer blant annet kundenes bruk av produktene, sier Flatland.  

Ofte er indirekte påvirkninger like viktige som de direkte, spesielt i komplekse forsyningskjeder. Et klassisk eksempel er IT-utstyr.

Ta klimavennlige og ansvarlige valg

– Resirkulert plast i maskinvare, miljøvennlig emballasje og logistikk er enkle tiltak som er med på å skape bevissthet om mer klimavennlige og ansvarlige valg. Men i det store bildet er ikke disse tiltakene de mest vesentlige, sier hun.

Det som kan ha stor effekt er å forlenge levetiden til IT-utstyret så mye som mulig. De største negative påvirkningene er nemlig knyttet til produksjonen av nytt utstyr.

– Når IT-utstyr ikke lenger kan brukes, må råmaterialene resirkuleres og brukes på nytt. For IT-utstyr er dette et vesentlig område der du virkelig kan påvirke, sier Flatland.

En PC består av rundt 1500 deler og den samlede verdikjeden er uhyre kompleks. Én av utfordringene i produksjonen er såkalte konfliktmetaller og andre høyrisiko-mineraler. Dette gjelder for eksempel kobolt, som i stor grad utvinnes fra gruver i Den demokratiske republikken Kongo.

Mineraler og metaller er en knapp ressurs og utvinningen har ofte alvorlige sosiale og miljømessige utfordringer knyttet til seg. Dette inkluderer brudd på menneskerettigheter, barnearbeid, farlige arbeidsforhold og konflikter om kontroll over naturressurser. Derfor er det så viktig å bruke disse råmaterialene igjen og igjen når de først er hentet ut.

– Problemet er at vi stilltiende har akseptert at produksjon av IT-utstyr har understøttet disse konfliktfylte og farlige råvareutvinningene. Å snakke om det er noe av det viktigste vi kan gjøre. IT-utstyr er nå blitt så rimelig at det er enkelt å kjøpe nytt, men vi må sørge for at innkjøpere forstår hvilke andre kostnader som er knyttet til utstyret, sier hun.

– Belastningene på lokalsamfunnet og miljøet er svært store. Mange vil nok lande på at å redusere negative påvirkninger knyttet til konfliktmetaller er vesentlig. Da bør du velge leverandører som jobber med dette, eller stille krav til eksisterende leverandører om at de inkluderer dette i sitt vesentlighetsarbeid. På denne måten kan du påvirke din egen verdikjede, sier Flatland. 

Jobb med leverandører du stoler på

Med det nye EU-direktivet og publisering av vesentlighetsanalyser har vi en gylden mulighet til å få dypere innsikt i ulike bransjers utfordringer og arbeidet med disse.

– Som innkjøper er det umulig å være ekspert på alle områder. Selvfølgelig bør du ha noe kontroll på mulige problemer knyttet til det du kjøper, men produkter og verdikjeder er så komplekse at det er kritisk å jobbe nært med leverandører du stoler på, sier hun.

I et slikt partnerskap har leverandøren ansvar for å holde oversikt over, arbeide med og rapportere om det vesentlige i miljøarbeidet. Du som innkjøper må stille krav og fortelle leverandøren hva du mener er vesentlig.

– Å bygge denne typen relasjoner med leverandørene dine vil på sikt kunne redusere arbeidsbyrden for din virksomhet. Da må du kunne stole på at leverandøren vektlegger det som er vesentlig, fastslår hun.

Flatland påpeker at en svakhet i mange virksomheters arbeid så langt har vært at man har forsøkt å gjøre litt av alt. Derfor er vesentlighetsanalysen så viktig.  

– Hvis alt er vesentlig, er ingenting vesentlig. Du må gjøre noen valg. Start med områdene der virksomheten din har størst påvirkning på miljø og samfunn gjennom verdikjeden, og etabler retningslinjer, prosesser og mål – og sørg for å påvirke verdikjeden i samme retning, sier hun.

– Verktøyet kan brukes som inspirasjon for større virksomheter også, selv om du så fort som mulig må gjøre din egen, tilpassede vesentlighetsanalyse.

– Det viktigste er å komme i gang, teste og lære. Det kan godt hende du får ulike utslag på vesentlighetsanalysen din de første tre årene. Da lærer du stadig noe nytt, og justerer basert på dette. Dette er svært verdifull læring, sier Flatland i Atea.