Kan kunstig intelligens gjøre verden til et bedre sted?

Dette innlegget ble først publisert i Digi. 

Kunstig intelligens er utvilsomt synonymt med økt klimagassutslipp som en konsekvens av et enormt behov for datalagring og økt strømforbruk. Modeller for kunstig intelligens skal og må trenes. Noe som i seg selv krever at enorme mengder data lagres. I tillegg skaper en slik massiv utrulling av kunstig intelligens for bruk i dagliglivet et økt behov for datalagring. Samtidig er det viktig å påpeke at teknologien vil påvirke både klima og andre deler av verdens bærekraftsarbeid positivt.

For selv om kunstig intelligens har eksistert i flere tiår, er det først nå det har blitt allemannseie. Stadig flere bedrifter tar i bruk teknologien. Kunstig intelligens vil påvirke mer enn vi skjønner per dags dato, inkludert arbeidet for en mer bærekraftig verden.

Datakraft og miljøet

Men hvordan kan kunstig intelligens som krever enorme mengder datakraft egentlig være positivt for miljøet? Per dags dato har de fleste bedrifter et problem med å få på plass gode datasett for status på utslipp i alle deler av i virksomheten. Særlig er det krevende å få gode og sammenlignbare data fra verdikjeden bestående av underleverandører, innkjøp og tjenester. Her kommer kunstig intelligens til sin rett. Teknologien kan bidra med å analysere data i store mengder, hvilket vil være til stor hjelp for å finne ut hvilke utslipp en virksomhet har i ulike deler av driften.

Kunstig intelligens kan også brukes for å predikere hvor stor effekt de ulike miljøtiltakene i en virksomhet har. Informasjon som gjør det enkelt å justere tiltakene for å øke sannsynligheten for å nå klimamålene. En positiv sideeffekt er at teknologien kan hindre grønnvasking da det blir vanskelig for å en bedrift å påstå at den er mer miljøvennlig enn den faktisk er.

EU har anslått at teknologi generelt kan redusere verdens utslipp med 20 prosent innen 2030. For kunstig intelligens isolert sett, har BCG anslått at teknologien kan redusere utslippene med opptil 5-10 prosent i samme periode. Teknologien kan for eksempel brukes på transportkjeder, avfallsstrømmer og verdikjeder for å foreslå tiltak med god miljøeffekt.

💡 Les også: Teknologi for menneskets beste 

Et konkret eksempel er forskningsprosjektet «Datadrevet Anleggsplass» med Skanska, SINTEF, Volvo og Ditio. Et prosjekt der kunstig intelligens skal brukes på anleggsmaskiner for å redusere unødig ventetid, tomgangskjøring og overflødig arbeid. Det er anslått at prosjektet kan redusere utslippene til anleggsbransjen med ti prosent, og dermed spare bransjen for bruk av 13 millioner liter drivstoff i året.

Kunstig intelligens er også et effektivt verktøy for overgangen til en mer sirkulær økonomi. For eksempel i form av å utvikle produkter, komponenter og materialer for bedre levetid og som er tilrettelagt for gjenbruk og resirkulering. I tillegg vil det skape flere forretningsmodeller for leie og lån, samt bidra til å forbedre logistikkinfrastrukturen.

Etikk, åpenhet og transparens

Kunstig intelligens vil kunne redusere noen av de negative konsekvensene vi mennesker har på klima og miljøet, samt sosiale forhold. For eksempel har FN bebudet at de vil bruke teknologien til å måle og forutse hvor og når naturkatastrofer vil inntreffe. Noe som betyr planlagt evakuering og at nødhjelp kan være på plass før katastrofen er et faktum. Ikke minst kan det gjennomføres treffsikre tiltak for å begrense skader på infrastruktur.

Kunstig intelligens er mer enn en hype. Den kommer til, om vi vil eller ikke, å være en integrert del av hvordan vi jobber generelt og med bærekraft i både det private og offentlige. Men vi må også anerkjenne at dersom kunstig intelligens skal bidra til å nå FN sine bærekraftmål, så må det ligge en god dose etikk, transparens og åpenhet i utviklingen fremover. Startskuddet er gått, og nå er det opp til oss mennesker å bruke teknologien på en best mulig måte for en mer bærekraftig fremtid.