Er miljøet like viktig på jobb som privat?
Norge er på verdenstoppen når det gjelder resirkulering. Tenk om vi hadde overført litt av det samme tankesettet om kildesortering fra privatlivet til jobben, kunne det gjort en forskjell? Svaret er definitvt ja.
Nordmenn er nemlig gjennomført best på privat resirkulering. Ingen er bedre på flaskepant, vi har verdens høyeste tetthet av elbiler per innbygger, og barna vår er ambassadører i Blekkulfklubben og overvåker oss voksne slik at vår moder jord skal bevares best mulig til våre neste generasjoner. «Sortere og sortere» er budskap som våre barn vokser opp med fra alle kanter i mediebildet om dagen. Vi må alle bidra, skal vi ta vare på miljøet!
Vi er heldige som bor i et land med høy levestandard. Det er lett å stille seg selv i et positivt lys, når alt teknologisk sett er tilrettelagt for våre norske føtter. Den høye levestandarden reflekteres også i vår omsetning av IT-utstyr, som er langt høyere enn mange av verdens land. Dette har dessverre store innvirkninger på miljøet.
Slik beskrives ressursforbruket ved PC-produksjon i en FN-rapport fra 2004:
- 10 ganger egen vekt i fossilt brensel
- 580 kg CO2 (tilsvarer en biltur på ca. 4 500 km eller avstanden Oslo-Madrid tur/retur)
- 22 kg kjemikalier
- 1 500 liter vann (6,5 års forbruk om du drikker 1 liter om dagen)
”Det er lett å stille seg selv i et positivt lys, når alt teknologisk sett er tilrettelagt for våre norske føtter.”
Foregangsnasjon på bærekraft
Teknologikonsumet medfører et ansvar for at vi må tenke sirkulær økonomi, altså hvordan vi kan skape nytt liv til utstyret når det har gjort nytte til våre formål. Lista legges nå, og som storbrukere, kan vi være med å etablere best praksis.
I møter med bedriftsledere, stiller jeg ofte disse to spørsmålene:
- Har dere en tydelig policy rundt håndtering av utrangert IT-utstyr?
- Har dere en tydelig policy rundt sikker håndtering av data på det utrangerte IT-utstyret?
Svaret er dessverre altfor ofte nei, kanskje det er på tide å tenke nytt slik at vi kan fortelle vår barn at vi har tatt ansvar på jobben også? Selv om faktaene rundt ressursforbruket som kreves for produktsjon av teknisk utstyr har vært kjent av verdenssamfunnet lenge, snakkes ressurforbruket sjeldent om. Allikevel fornyer vi stadig teknologibestanden.
”Vår erfaring er at hele 99,7 prosent av det mottatte utstyret kan gjenbrukes.”
Økt bevisstgjøring rundt returordninger
Har arbeidsplassen din en kirkegård av gamle mobiler, Pcer, skjermer og ledninger? Dere er ikke alene. Brukes det ikke i dag, er det ofte lite sannsynlig at noen andre vil plukke det frem på sikt. Gjennom Ateas egen returordning Goitloop, kan du returnere teknisk utstyr på en sikker måte. Vi «vasker» produktene for informasjon fra tidligere eiere, og dersom det er mulig, setter vi det i stand til videre salg, og tilbyr i så fall en økonomisk kompensasjon for dette. Vår erfaring er at hele 99,7 prosent av det mottatte utstyret kan gjenbrukes. Den som returnerer utstyret kan altså tjene penger på det som ellers bare ville støvet ned.
Tidligere var bærekraft og det miljømessige viktigst for kundene når de ville returnere utstyr, men de siste par årene har vi også merket at kundene tydelig er mer sikkerhetsbevisste. Særlig EUs nye personverndirektiv, GDPR, har vært en aktiv bidragsyter for å skape økt bevissthet rundt sikre returordninger.
I 2016 håndterte Atea i underkant av 400.000 enheter for våre kunder, det var en økning på 22 prosent fra året før. Det ser også ut til at 2017 blir et rekordår. Systemet er bra for miljøet, lønnsomt for kunden, og bidrar til at personvernsloven blir overholdt.
Dersom du enda ikke har satt noen nyttårsforsetter for det nye året, anbefaler jeg deg å ta med deg litt av privatlivets handlinger på jobb.
