Dataplattformer for bærekraft

1. Hva er det?

EU har tatt en ledende rolle innen bærekraftig utvikling, og har satt ambisiøse mål i sin grønne strategi kalt Green Deal for å redusere klimautslipp med 55 % innen 2030 og oppnå klimanøytralitet innen 2050. I den forbindelse har EU introdusert flere regelverk som vil påvirke virksomheter og deres bærekraftige praksis. Med nye regelverk blir oversikt over virksomhetens data og kontroll på denne dataen viktig. Uten å ha oversikt over status på klimaavtrykk, miljøpåvirkning, sirkulærøkonomi, mangfold, eller status på arbeidsforhold i produksjon og drift, vil det heller ikke være mulig å måle fremskritt innen områdene.

EUs taksonomi

Ett av disse regelverkene har som mål å klassifisere økonomisk bærekraftige aktiviteter, kalt EUs taksonomi. Taksonomien vil hjelpe bedrifter å identifisere hvilke aktiviteter som faktisk kan kategoriseres som bærekraftige, og gi investorer mer transparent og pålitelig informasjon om bærekraftige investeringer. Kunder og andre stakeholdere vil også få bedre informasjon om virksomhetens reelle bærekraftsarbeid, og hindre grønnvasking hvor virksomheter fremstår mer bærekraftige enn de er. Fremover vil dermed mange virksomheter måtte samle inn og rapportere på data som er nødvendig for å kunne vurdere om deres aktiviteter er i tråd med EUs taksonomi.

Nye krav til rapportering

Et annet regelverk som vil påvirke virksomheter fremover i forhold til bærekraft, er bærekraftsdirektivet (Corporate Sustainability Reporting Directive - CSRD). Bærekraftsdirektivet vil kreve at større selskaper rapporterer på en rekke bærekraftsrelaterte temaer, og at rapporteringen er mer detaljert og standardisert enn dagens krav, blant annet innenfor klimarisiko, sosial påvirkning og mangfold. Virksomheter vil dermed måtte samle inn og rapportere på mer data enn tidligere, og sikre at de har tilstrekkelig innsikt i delene av virksomheten som påvirker bærekraftsarbeidet. En dataplattform gir enkel tilgang på dine bærekraftsrelaterte data, slik at dere kan analysere hvordan dere ligger an på ulike områder. Etter hvert vil det da også være mulig å koble på en maskinlæring som bruker historiske data for å predikere hvilke tiltak som vil være mest effektive for å kontinuerlig forbedre arbeidet og resultatene deres innen bærekraft.

Styrker selskapets omdømme

Virksomhetens evne til å knytte data fra egne aktiviteter for å finne hvilke tiltak som gir størst mulig påvirkning på bærekraft, vil også bidra til å styrke selskapets omdømme. Virksomheter som kan dokumentere sin innsats og fremgang innen bærekraft, vil kunne tiltrekke seg kunder, investorer og samarbeidspartnere som er opptatt av bærekraftige løsninger. Dette kan igjen føre til økt inntjening og vekstmuligheter for selskapet. Ved å samle inn og analysere data relevant for bærekraft, kan virksomheter også oppdage nye forretningsmuligheter. For eksempel kan en virksomhet som har redusert avfallsmengden, se muligheter for å utnytte restmaterialer til nye produkter eller tjenester, eller åpne for samarbeid med andre aktører som kan utnytte materialene. Dette kan gi virksomheten en konkurransefordel og bidra til å skape nye inntektskilder. 

Data og dataplattformer gir også mulighet for samarbeid og kunnskapsdeling mellom bedrifter, myndigheter og andre aktører.

Dette kan bidra til å akselerere overgangen til en mer bærekraftig økonomi. 

2. Hva betyr det for norske virksomheter?

De nye regelverkene som kommer fra EU vil tas inn i norsk lov. For å oppfylle kravene til taksonomien, bærekraftsdirektivet og andre regelverk, vil norske virksomheter som tar bærekraft på alvor måtte investere i å forstå driverne for bærekraft i egen virksomhet, prioritere å samle inn data, samt bruke dataplattform til å analysere og følge opp utvikling over tid.

Dataene som genereres, vil gi norske virksomheter mulighet til å måle fremgang, evaluere effektiviteten av bærekraftstiltak og sette nye mål for fremtiden. En slik dataplattform for bærekraft vil spille en viktig rolle for å identifisere muligheter for forbedring. For eksempel kan dataene avdekke hvilke deler av verdikjeden som har størst påvirkning på miljøet, eller hvor det er størst mulighet for å redusere avfall og utslipp. Dette gjør det mulig å utvikle målrettede bærekraftstiltak som kan ha stor effekt på selskapets bærekraftsarbeid. Norske virksomheter vil måtte samle inn og analysere mer data enn tidligere, og sikre at de har riktig kompetanse og teknologi på plass for å kunne skape god datakvalitet. Dersom dataen som samles inn ikke har god nok kvalitet, vil det påvirke hvordan denne dataen kan brukes for å skape gode resultater i andre enden.



En god prosess for slik innsamling vil også kreve investeringer i automatisering og digitalisering av prosesser, for å sikre at dataene samles inn og behandles på en effektiv måte. Gartner predikerer at innen 2025 vil 75 % av de med rollen CIO være ansvarlig for å koble teknologi med bærekraft for å skape gode resultater. Data og dataplattformer er en avgjørende suksessfaktor i arbeidet for å identifisere gode tiltak i arbeidet med klima, miljø, sirkulærøkonomi, oppfølging av verdikjeder og andre områder. Samtidig vil manglende innsikt og data om bærekraft kunne føre til økt risiko for selskapene. For å lykkes med bærekraft fremover, i tillegg til å etterleve nye regelverk, er det derfor avgjørende at virksomheter kartlegger godt hvilken påvirkning de har på ulike aktiviteter, samt samler inn og analyserer data om sin praksis innen bærekraft.

3. Hva kan jeg gjøre?

Ta en runde i egen virksomhet for å sikre:

• Forstår vi egne aktiviteter i organisasjonen og dens påvirkning på klima, miljø, sirkulærøkonomi, mangfold, oppfølging av verdikjeder og andre relevante områder?
• Er disse aktivitetene målbare i dag?
• Har vi tilgang til data med god kvalitet via relevante datakilder på de ulike delene av vårt bærekraftsarbeid?
• Har vi en eksisterende plattform vi ønsker å bruke, eller skal vi se på å etablere eller få tilgang til en ny plattform?
• Har vi kompetansen vi trenger internt for å kunne ta i bruk dataen for å levere på nødvendige endringer i det praksiske bærekraftsarbeidet til virksomheten, i tillegg til kravene på rapportering og andre regelverk som kommer?
• Har vi satt opp gode mål på bærekraft i tråd med målsettingene til EU og Norge?

Trenger du hjelp til noen av punktene over, ta kontakt med din leverandør for å se på hvilke områder dere må få dekket opp innen teknologi og kompetanse fremover.