Nortura får nytt datasenter med Dora 1-bygget

I 1941 satte den tyske okkupasjonsmakten i gang med å bygge en massiv ubåt-hangar. Den ble plassert i Trondheim, og ble tatt i bruk to år etter. Dora-anlegget var base for tyske ubåter som skulle operere i nord, og til tross for både alliert bombing og forsøk på å rive den etter krigen, står den der den dag i dag.

De tre meter tykke veggene av armert betong viste seg å være så godt som ugjennomtrengelige. Dermed ble anlegget bevart og tatt i bruk til langt mer fredelige formål.

Et stabilt, kjølig klima på innsiden av de massive veggene gjør at Dora 1-bygget i dag blant annet brukes som arkiv. I tillegg er Dora 1 fylt opp med både konsertlokaler, bowlinghall og andre aktiviteter på innsiden.

Men det de fleste kanskje ikke vet er at de tykke veggene og klimaet i bygget gjør at det passer perfekt som datasenter. Et datasenter som sørger for at mange av oss får kjøttpålegget vårt til frokost i tide.

Det er nemlig IT-leverandøren Matiq som har et av sine datasentere i bygget, og selskapet drifter hele datasystemet til en av Norges største leverandører av kjøtt og egg, Nortura.

Slakt av dyr er jo en tradisjonsrik og historisk virksomhet, men også der er IT-infrastrukturen kritisk for at sluttkundene til syvende og sist skal få god mat med seg hjem.

Arne Sødal kan arkitekturen til fingerspissene, og skulle nesten ønske den bød på litt flere utfordringer noen ganger. Foto: TU Story Labs.

Krever stabil infrastruktur

Norge er et langstrakt land, og Nortura drifter 33 produksjonssteder fra Karasjok til Tønsberg. Mange av disse har sine særegne spesialområder: Blant annet er slakteriet i Karasjok det eneste som driver med slakt av rein, mens Tynset spesialiserer seg på spekemat og Rudshøgda er Norges største baconfabrikk.

Hvert produksjonssted har sine egne serverrom som sørger for at hele prosessen går riktig for seg. Flere av datasentrene baserer seg på IBM Power-løsninger, som på hvert enkelt produksjonssted styrer lageret, ordre og ekspedering inn og ut av fasiliteten.

Det er for øvrig Atea som har stått for leveransene av systemene til Matiq siden 2003.

For å lære mer om løsningene og hvor essensielle de er, besøkte vi hovedkvarteret til Matiq i Trondheim. Bedriften kan tross alt vise til imponerende resultater takket være infrastrukturen de satset på.

– Jeg synes litt synd på andre innenfor fagfelt eller teknologier som ikke opplever tilsvarende stabilitet, og som har plutselig stopp i systemene sine og må forlate alt de jobber med for å få opp tjenestene igjen, sier fagansvarlig i Matiq, Arne Sødal.

Power-infrastrukturen byr på svært lite utfordringer for IT-ansvarlige. Foto: TU Story Labs

Aldri nedetid

Det er maskinvaren som sørger for stabiliteten, påpeker Sødal. Kombinasjonen av AIX, Power-maskinvare og PowerVM-virtualisering er dønn stabil, sier den erfarne Unix-eksperten som har jobbet hos Matiq i tolv år.

– Det har aldri vært nede. Ikke en eneste gang. Klart, en sluttbruker som opplever en stopp i sine tjenester på grunn av for eksempel brudd i WAN vil jo oppleve dette som nedetid, men vi som sitter på innsiden vet at vi har full kontroll på det vi har ansvar for.

Det å holde Unix-miljøet enkelt er nøkkelen til suksessen, forteller Sødal, og viser til lav grad av kompleksitet, gjenbruk av kunnskap og rutiner og samme design uansett størrelse.

Samtidig fordeles systemene på to datasentre i Trondheim, og det brukes samme doble løsning på de mindre, lokale datarommene rundt om i landet. Dette sørger for at det alltid finnes enDisaster Recovery-løsning om noe skulle gå galt.

Det ene senteret er plassert hos Matiq, mens det andre befinner seg altså i Dora-bygget.

– Dersom Power-serverne og lagringsenhetene i primærrommet skulle falle ut, har vi sikret dataene på sekundærrommet, med datatap på så godt som null sekunder. Hele systemet vil være i gang igjen på under fem minutter. Det at vi har såpass stabil virtualiseringsplattform gjør at vi kan utvide eller minske CPU- og minneressurser mellom de virtuelle serverne uten stopp, og det er ingen som slår Power-arkitekturen på dette, forteller Sødal.

– Vi behandler begge våre datarom i Trondheim som ett, de er helt sømløse. Citrix-sesjoner knyttes opp mot begge datarom i en felles farm og styres til det datarommet med minst belastning, uten at brukeren merker det, sier han.

Et av de to datarommene til Matiq i Trondheim er beskyttet av tre meter tykke vegger. Foto: TU Story Labs

Livsviktig for driften og produksjonen

De to datarommene i Trondheim har en sentral funksjon for Nortura. De tar seg av all metadata som går inn, de drifter ERP-systemene, regnskap og andre essensielle funksjoner.

– Om sentrene våre skulle stoppet, vil Nortura klare å produsere videre lokalt, men ingen metadata vil komme inn. Da snakker vi for eksempel alle fakturaene. Får ikke Nortura inn penger, er det bare å legge ned, presiserer Sødal.

Fagsjefen påpeker også at investeringen i infrastrukturen bidrar til at den totale kostnaden over tid (TCO) er betraktelig lavere. Ikke alle bedrifter tar dette i betraktning, da det er fort gjort å kun tenke på hvor mye man betaler ved innkjøp.

– Man glemmer fort kostnadselementer som strekker seg over tid og som utgjør de store kostnadene, blant annet utgifter forbundet med ukontrollert nedetid, utvidelser og management, sier han.

For eksempel: De to største Power-serverne i Trondheim, som håndterer den mest omfattende transaksjonsmengden for Nortura, har kjørt konstant uten brudd siden 2011 og 2012, ifølge Sødal.

– Det reduserer også kostnader forbundet med databaselisenser og årsverk, og gir svært gode TCO-tall for Nortura, påpeker han.

De mindre, lokale datasentrene har også en viktig rolle. Arne Sødal og hans kollega Vidar Krogh Albertsen bruker slakteriet i Steinkjer som et eksempel. Der går det i snitt 800 griser daglig gjennom produksjonen.

– Det er det AIX-ene kverner - ekspedering, ordre fra hovedsystemet, henting av varer fra lager. Alt skal merkes med strekkode og lokasjon, og stopper noe av det opp, må man stoppe slaktinga, transporten og produksjonen, sier Vidar Albertsen.

Det er et sårbart system, det er mye konkurranse og mye tidspress. Nortura må levere på tid, selv om kvaliteten på kjøttet er høyt, hjelper det ikke om det ikke leveres når det skal. Og det koster både penger og omdømme - butikkene går til konkurrentene og det er dyrt: Opptil 18 millioner kroner hver dag koster det Nortura om IT-løsningene går ned.

– Derfor må vi ha en stabil teknologi vi kan stole på, avslutter Arne Sødal.

Artikkelen ble først publisert på digi.no