Blokkjedeløsning hjelper matindustrien i Helsingborg

På datamaskinen kan matkontrolløren Linda Bjarle følge hvert avgjørende øyeblikk av fiskens ferd – hele veien fra havet til spisebordet.

Torskeprosjektet i Helsingborg kommune kan få store ringvirkninger på hvordan kommunene anskaffer og følger opp matinnkjøpene de neste årene. Aldri før har en kommune i Norden, eller kanskje i hele verden, benyttet seg av blokkjede-teknologi for å sikre at alle krav til omsorg for miljø, dyr og arbeidsforhold virkelig blir oppfylt.

Men nå har Helsingborg kommune sluttet seg til GlobeTrack by Atea, en blokkjedeløsning for matindustrien i Norden. Teknologien er basert på IBMs Food Trust-tjeneste, som involverer mer enn 300 aktører i næringsmiddelindustrien internasjonalt.

– Da internett gjorde sitt inntog lurte mange på: «Hva skal vi med det?» Sånn er det med blokkjeder også. Men nå som jeg har prøvd teknologien, kan jeg ikke lenger se hvordan jeg kan gå tilbake. Makten over maten kommer tilbake til oss forbrukere og kommer seriøse aktører til gode, sier Linda Bjarle.

Vanskelig å holde styr på mat

Som matkontrollør i Helsingborg skaffer hun årlig tonnevis av mat fra ulike grossister og aktører – i en bransje som er full av mellommenn og kompleksitet. En mengde ulike merker og sertifiseringer lover bærekraftige produkter, men det hender fra tid til annen at store mangler avdekkes. Fraværet av åpenhet i leverandørkjedene gjør det vanskelig å stole fullt ut på det som er lovet.

– Man tenker kanskje at sertifiseringer burde være nok, men man må grave dypere, slår hun fast.

Blokkjede-teknologi gjør en stor forskjell

Den svenske regjeringen krever at regioner og kommuner setter høye krav i sine matinnkjøp.

– Maten skal ikke bare smake godt og være av god kvalitet, den skal også være produsert på en forsvarlig måte fra et etisk-, økologisk- og dyrepleieperspektiv. For hver bestilte vare har jeg et ansvar for at den oppfyller kravene. Men en ting er å stille krav, noe helt annet å faktisk følge opp, sier Bjarle.

Oppfølgingen vil være langt fra tilstrekkelig

– Vi spør leverandørene om produktene oppfyller kravene og de svarer JA ved å krysse av. I det store og hele er det sånn det ser ut. Dypere enn det er vanskelig å gå. Vi har ikke ressurser til å tolke og kontrollere alle dokumenter i leverandørkjeden og vi tar kun noen få prøver. Å sjekke alt ville kreve et hav av ressurser. Mange matvarer kommer også langveis fra, bananer for eksempel. Med blokkjede-teknologi foregår kontrollen kontinuerlig i stedet. Helsingborgs pilotprosjekt viser tydelig hvilken forskjell teknologi kan utgjøre for bærekraften i kommunenes matinnkjøp.

Fisket i Norge og filetert i Kina

Blockchain-prosjektet ble lansert som en del av Helsingborg Citys innsats for å være i forkant av digital teknologi. Å bruke teknologien på matinnkjøp kom naturlig. Mat står for 25-30 prosent av alle klimagassutslipp i verden, og byen Helsingborg serverer 22 000 porsjoner mat daglig til skolebarn og eldre.

Torsken ble valgt ut som et konkret og avgrenset produkt til å begynne med. Ikke den største miljøsynderen, riktignok, men det kjøpes inn betydelige 23 tonn i året. Fisken er importert fra nabolandet Norge og dermed relativt lett å få oversikt over. Eller vel, ved nærmere ettertanke ikke fullt så enkelt: – En stor del av fisket foregår i Nord-Norge, men fileteringen skjer i Kina. 80 prosent av all frossen fisk som selges i våre butikker gjør det. Så snart fisken er fanget, fryses den ned, kjøres i lastebil til fraktebåt. Vel fremme i Kina blir fisken tint, filetert, frosset igjen og så fraktet tilbake. 

Ny forsyningskjede ga åpenhet

Bjarle så tidlig muligheten til å bruke blokkjede-prosjektet på en innovativ måte:
– Jeg tenkte at fisk som serveres til våre skolebarn og eldre ikke skulle måtte reise 4400 km til og fra Kina i 80 dager. Vi har heller ingen kontroll på arbeidsforholdene der, og er det i det hele tatt den samme fisken som kommer tilbake? 30 prosent av all fisk er feilmerket, ifølge verdensomspennende studier, sier hun.

Det ble opprettet en ny forsyningskjede med leverandører som ønsket å spille med åpne kort og være transparente med hva som skjer i prosessen. Blokkjeder er basert på at alle involverte aktører har tilgang til samme digitale «bok» – hovedbok, på blokkjedespråk). Det gir alle parter full innsikt i hva som skjer i hvert enkelt trinn – alt som er avtalt på forhånd skal være synlig.

Resultatet? I dag ser alle aktører i blokkjeden hele torskereisen. De kan garantere at fisken på tallerkenen faktisk både er fisket og filetert i Norge, at den ikke har vært dobbeltfryst, at arbeidsforholdene har vært greie og hvilken vei transportene går.

– Har gjort oss virkelig bærekraftige

Bjarle ser på blokkjedeteknologien som verdifull ikke bare for henne, men også for leverandørene:

– Med blokkjedeteknologi får leverandørene kontroll over sine egne prosesser og over sine partnere. Å være virkelig bærekraftig blir en del av historiefortellingen deres, mye bedre enn greenwashing som er på markedet i dag, hvor mye handler om buzzwords og å vise at man bruker sugerør i papir, eller påstår at man jobber sirkulært. Jeg er så lei av alle floskler. Med blokkjedeteknologi må leverandørene vise med data, svart på hvitt, at de virkelig er bærekraftige, ellers faller de bort.

Tøffere krav i fremtidige anskaffelser

Hun ser for seg at Helsingborg by på sikt vil kreve fra sine leverandører at de blir med i blokkjeder. Bare for å kunne garantere åpenhet hele veien.
– Innkjøpsmessig vil jeg ikke stille krav som jeg ikke kan følge opp. Hvis jeg bare kan begrunne hvorfor produkter ikke skal sendes via Kina, og at våre leverandører derfor må kunne verifisere med data at dette ikke skjer, så ser jeg ingen hindringer i å be leverandørene om at blokkjede skal brukes. Stiller vi i alle kommuner denne typen krav, kan vi sammen utgjøre en enorm forskjell.

På sikt ser hun også for seg et stort nettverk av mataktører som er «connected», altså knyttet til kjeden. Og at det skal være enkelt å anmelde leverandører i forbindelse med anskaffelser. – Jeg ser for meg at jeg og andre i min rolle kan få tilgang til rådata som viser hvordan de jobber med bare noen få tastetrykk – i stedet for som i dag å bli henvist til deres velpolerte markedskommunikasjon. Men det er lenger fram i tid. Hva skjer etterpå?

Flere produkter kan kobles til

– Vi får se hva neste steg blir. Med GlobeTrack by Atea har vi nå en egen blokkkjede på stedet hvor også andre leverandører og produkter kan kobles sammen. Kylling har stått på agendaen som neste råvare, da vi kjøper betydelig mer kylling enn fisk. Kylling er også en matvare som har vært i vind i det siste, ikke minst etter at Verdens naturfond nylig ga svensk kylling rødt lys.

Først vil resultatene av torskepilotprosjektet presenteres på Helsingborg City Fair H22 på forsommeren 2022. Og selvfølgelig: 13 tonn sunn og bærekraftig torsk fra den første blokkjedeleveransen skal spises opp når den første leveransen kommer på kjøkkenet nå i desember. Transporten har gått med tog fra Norge til Stockholm, og derfra videre via Helsingborg Citys matgrossist Menigo. Fiskemåltidene kan nytes med god samvittighet. Det tør Linda Bjarle nå å garantere.